Meninger

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg har nettopp lyttet til podkast-episoden din «Kreftindustrien: Screeningbløffen, cellegift vs. livskvalitet, prostatakreft» med gjest og venn, treningsfysiolog Anders Haakenstad i studio.

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne her. Du tenker nok at jeg er ganske svulstig i min retorikk når jeg sier at hjertet mitt blør for de kreftpasientene der ute som du og din gjest har skremt livet av i denne episoden. En monolog uten at programleder stiller et eneste kritisk spørsmål om et så viktig og omfattende tema som behandling av kreft. Ikke ett eneste ett i løpet av en over 4 timers sending!

En drøss av påstander fra treningsfysiologen blir bokstavelig talt hengende i lufta som en uttalt medisinsk sannhet som ingen andre tør å snakke om ifølge han, jeg gjentar uttalelser: «Cellegift har ikke dokumentert effekt på overlevelse. Jeg kommer aldri til å ta cellegift. Det finnes ingen etterprøvbare fakta for at cellegift fungerer».

Treningsfysiologen fremstår som ekspert på området bruk av cellegift i behandling for kreftpasienter. Den udokumenterte overlevelseseffekten av cellegift går igjen som et ekko gjennom hele hans resonnement. Det fremstår som uklart hvilke alternative behandlingsformer Haakenstad foreslår for kreftpasienten der man har fått tilbud om cellegift for å bli frisk. Det nevnes faste for å slå i hjel kreften, endring av kosthold til ketogen diett – som lytter blir man forvirret, mener han at pasienten skal velge bort medisinsk behandling som ifølge han vil gi kun dårlig livskvalitet og ikke overlevelse?

Treningsfysiologen snakker på inn- og utpust med et språk som er så fullt av hersketeknikk, en mann som utstråler selvtillit om det han snakker om, med en holdning som oppfattes som en pent innpakket forakt for helsepersonell, leger, forskere på internasjonalt nivå, Kreftforeningen og en nedlatende holdning overfor oss stakkarer som faktisk har overlevd kreft ved bruk av cellegift. «Det handler ikke om enkelthistorier, men om manglende åpenhet om cellegiftens dokumenterte effekt på overlevelse», ref. sitat Haakenstad i VG. Men kjære vene- det er jo akkurat det det gjør! Det er jo enkeltindividets eksistens ved alvorlig sykdom som er i fokus her.

Det er mange interessante uttalelser og ordbruk i denne podkast-episoden, jeg henviser helt kort til noen utsagn som jeg tillater meg å klippe ut fra episoden:

«Gud kommer liksom ned fra skyene og ordner opp- tror du KI kommer og løser utfordringene?- nei vi er ikke på vei noe sted, legemiddelindustrien vil for alltid holde legestanden i mørke, det er det perfekte scenario for legemiddelindustrien- vi kommer til å melke den hellige kua (cellegift) så lenge som mulig, og spille på at du mister livet ditt hvis vi ikke bruker den dyreste medisinen- legestanden er clueless, de TROR de gjør en god jobb, de fleste har ikke gått i dybden av forskningsrapporter men følger retningslinjer,- vi i Norge sitter på vår hvite hest -jeg blir ikke overrasket hvis Norge har shitlouds av aksjer og har garantert investert i slike legemiddelfirma gjennom Oljefondet (her plystrer programleder), du vet, frykt driver etterspørsel,- dette er som en tzunami som ikke kan stoppes, redsel for kreft, redsel for å dø, jeg var i en diskusjon med Helsedirektoratet i Trondheim for litt siden, de sa det er liksom deg da og en hel verden av kreftspesialister på andre siden, disse ekspertene som de henviser til sto med en stålpinne midt i øye på pasientene og fikk nobelpris for mentale lidelser ved bruk av lobotomi på........

© Avisa Nordland