Neste kamp på Direktesport:

Bodø/Glimt - Vålerenga

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Bodø/Glimt – det er på tide å si det høyt: Jeg er blitt glad i dere.

For en trønder oppvokst midt i det aller helligste Nils Arne‑land sitter den setningen langt inne. Faktisk så langt inne at jeg lenge har forsøkt å ignorere den. Men det går ikke lenger.

For sannheten er at det over tid har vokst frem en dyp respekt, beundring og etter hvert noe som begynner å ligne kjærlighet.

Jeg har alltid hatt sansen for Glimt. Helt siden rivaliseringen med Grand Bodø på 80‑tallet. De gule draktene. Aspmyra. Arild Berg. Ivar Morten Normark. Mini. Brødrene Ørjan og Runar med hårsveiser som kunne fått plass i Løvenes konge. Og cupkampen borte mot Melhus i 1992, da jeg sto blant syngende Glimt‑supportere mens den store gule tannbørsten vaiet over feltet.

Men det er ikke derfor jeg skriver dette.

For det som gjør Bodø/Glimt til noe helt spesielt i norsk idrett i dag, handler ikke først og fremst om seriegull, europacup eller........

© Avisa Nordland