Hva skjer når Pite-, Lule- og kystsamiske mandater forsvinner fra Sametinget på bekostning av mandater til Sør-Norge?
Debattinnlegg
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Arbeiderpartiet etterlyser evaluering og tiltak i denne saken, som har vært på dagsorden siden 2020. Hvorfor har ikke Sametingets plenum tatt en evaluering i saken fram til nå? Dette kan få store konsekvenser på mandatfordelingen til Sametinget i neste periode.
Det viser seg at Sør-Norge tar for stor plass i henhold til den såkalte «Sør-Norge-regelen». Dersom mandater som skal fremme Pite-, Lule- og kystsamisk saker forsvinner ut av Sametinget, hvor blir det av oppfølgingen til våre velgere i disse områdene?
I 2020 fremmet Arbeiderpartiet et forslag til Sametingets plenum om å evaluere forskriften for valg til Sametinget, nærmere bestemt § 67a, 2. ledd bokstav c, den såkalte «Sør-Norge-regelen». Hensikten var klar: Sør-Norges valgkrets skal ikke tildeles mandater på bekostning av de tradisjonelle samiske bosetningsområdene. Dette er ikke bare en politisk vurdering – det er en intensjon forankret i forarbeidene til sameloven, Ot.prp. nr. 43 (2007–2008).
Likevel er det nettopp dette som nå er i ferd med å skje. Sør-Norge fikk 7 mandater ved forrige fordeling, som er tilsvarende nær 18 % av Sametingets 39 representanter. Hadde det vært ny fordeling i år, ville de hatt 8 mandater som betyr over 20 % av plenum. Vesthavets valgkrets som inneholder tre samiske folkegrupper som skal ivaretas, ville valgkretsen mistet ett mandat og stått igjen med kun 4. Rent prosentmessig ville Vesthavet ha litt over 10 % av plenum. Dette viser tydelig at dagens regelverk ikke lenger ivaretar intensjonen om å beskytte representasjonen fra kjerneområdene.
Vesthavet valgkrets har tre samiske folkegrupper å ivareta, Lulesamisk, Pitesamisk og Markasamisk. Dette gir noen utfordringer i å få deres representasjon og stemme inn på Sametinget. Samtidig vet vi at de sterkt fornorskede områdene i Vesthavet valgkrets som f.eks. Lofoten og Vesterålen, har vanskelig for å bli sett av de sterke samiske miljøene. En reduksjon av antall representanter vil medføre at Lule-, Pite- og kystsamiske kandidater vil bli prioritert vekk til fordel for de områdene som i dag har sterk representasjon.
Sametingsrådet svarte i 2020 at det var behov for en grundigere vurdering. De anerkjente at Sør-Norge har hatt en........
© Avisa Nordland
