Hamsun, Nordland, Markens grøde og Luster
Debattinnlegg
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Hans Petter Moland, manusforfatter og regissør bak bl.a. Ut og stjæle hester, er i gang med et nytt prosjekt: Filmatisering av Knut Hamsuns Nobelprisroman Markens grøde. Nylig er det blitt kjent at lokasjonen blir Ormeli gård i Luster på Vestlandet. Ikke alle er glade for dette, blant annet Ronald Rusaanes, leder for Det ville ord, som begrunner sitt syn i AN 12.6.25. 16.6. svarer Jørgen M.D. Sollie med et debattinnlegg der han hevder at Rusaanes ved sin kritikk er dobbeltmoralsk fordi han samtidig deler en nordnorsk negativ forhåndsinnstilling til forfatteren. For å ta det siste først: Det er en urettmessig kritikk. Rusaanes hører med blant de som evner å gjøre selvstendige og ikke forhåndsprogrammerte vurderinger av forfatteren. Det samme gjelder Knut Hamsun vgs. og Nordland fylkeskommune i deres beslutning om å endre skolens navn. Det har skjedd på bakgrunn av åpen debatt og argumentasjon.
Finnes det en egen nordnorsk uvilje mot Hamsun? Nei. Det synes å være like mange innstillinger angående Hamsun her som andre steder. Det nasjonale Hamsunsenteret på Hamarøy har ansvar for å fortelle – ikke bare om medaljens forside, men også om de mørke og de omdiskuterte sidene ved Hamsuns liv og forfatterskap. Dette for å leve opp til moderne tenkning rundt museers rolle og være et sted for trygg dialog og refleksjon rundt alle sider av forfatteren. Fakta på bordet er nødvendig utgangspunkt for all opplyst samtale.
Angående filmprosjektet til Moland og hans team er holdningen fra oss først og fremst det interessante og modige, og gledelige, i en ny filmatisering av Markens grøde; den i dag kanskje mest omdiskuterte boka av Hamsun på grunn av kolonialistiske holdninger og rasistiske ytringer som blir stående uimotsagt i boka.
Når det gjelder lokasjon, er det sant at det litterære landskapet i Markens grøde har klart nordnorsk stempel. Samtidig er det et faktum at boka leses med utbytte og gjenkjennelse av lesere fra hele Norge og utenfor Norge, uavhengig av kunnskaper om nordnorsk natur og historie. Nobelkomiteen berømmer faktisk det universelle landskapet i Markens grøde. Dette er en styrke ved boka og gjør allerede en iscenesettelse utenfor et nordnorsk landskap mindre dramatisk.
Rusaanes skriver........
© Avisa Nordland
