Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Millioner av afghanere har i årevis kjempet, slitt og studert for at drømmene de bærer i hjertene sine som en dag skal bli til virkelighet. De så for seg å bygge husene de drømte om, vaske gatene rene for blod og gjøre de grønne igjen med blomster. De ønsket å gjøre foreldrene stolte, foreldrene som ofret så mye for å gi dem de beste forutsetningene for et bra liv og utdanning. Men alt ble knust, som støv i vinden.

Jeg, som tusenvis av andre unge, studerte, trente og svettet for å oppfylle barndommens drømmer, drømmer som formet mine dager og netter. Jeg ville fullføre utdannelsen. Jeg ville bruke sport og stolthet for å styrke veien mot målene mine, inntil den dagen jeg kunne gjøre dem til virkelighet. Men så kom det et øyeblikk hvor alt jeg hadde bygget, ble revet i fillebiter. Den dagen Afghanistan falt til Taliban – 15. august 2021.

Det var dagen da alles eneste ønske var å redde livet sitt. Alle søkte etter tryggere steder; bortsett fra Talibans medlemmer. Hver drøm ble knust, hvert håp ble forvandlet til et mareritt.

Jeg........

© Avisa Nordland