Arbeiderpartiet skal være garantister for, og vil videreutvikle, en differensiert, spredt og fiskereid flåte. Fiskeressursene er fellesskapets eiendom. De skal forvaltes slik at de skaper arbeid, verdiskaping og bosetting langs hele kysten. For Finnmark og andre kystområder er fiskeriene selve grunnlaget for levende lokalsamfunn. Derfor må fiskeripolitikken sikre at verdiene fra havet i større grad kommer kystsamfunnene til gode, både på havet og på land.

Reduserte kvoter, økt konkurranse om råstoffet og press på landindustrien gjør situasjonen alvorlig for mange kystsamfunn. Uten tilstrekkelig råstoff til industrien svekkes arbeidsplasser, mottak legges ned, og avstanden mellom fisker og mottak øker. En slik utvikling truer grunnlaget for både kystflåten og levende lokalsamfunn.

Samtidig er tilgang på kompetanse og rekruttering avgjørende for framtida til fiskeri- og havbruksnæringen i Finnmark. Utdanning og opplæring må kobles tettere til næringen og til den faktiske verdiskapingen i kystsamfunnene. Gjennom praksisnær opplæring, styrket rekruttering og målrettet kompetanseheving i hele verdikjeden, legger vi grunnlaget for både stabile arbeidsplasser og økt lokal verdiskaping.

For Finnmark Arbeiderparti er det avgjørende å sikre en forutsigbar fiskeripolitikk som bygger på forskning og kunnskap. Vi vil videreutvikle rammene for næringen slik at kystflåten styrkes, aktiviteten på land sikres, og fellesskapets ressurser gir tydelige og varige ringvirkninger langs hele kysten.

Finnmark Arbeiderparti krever at:

- kvoter fortsatt skal tilhøre fellesskapet.

- trålkvoter forplikter til aktivitet og bearbeiding langs kysten, i tråd med den opprinnelige intensjonen bak leveringsplikten.

- råstofftilgangen til landindustrien sikres gjennom hele året, blant annet gjennom styrking av ferskfiskordningen og vurdering av en egen ordning for torsketrålere med leveringsplikt.

- kystflåten prioriteres i fisket nærmest land, og at en differensiert flåtestruktur opprettholdes.

- snøkrabbefisket i større grad bidrar til lokale ringvirkninger, blant annet gjennom økte krav til ilandføring av levende fangst.

- levering av råstoff periodiseres bedre slik at industrien kan opprettholde stabile, helårlige arbeidspla

- tollbarrierer mot norsk bearbeidet fisk reduseres, samtidig som Norge aktivt utvikler nye markeder for sjømat.

- bærekraftige fiskerier prioriteres, med utvikling av mer skånsom fangstteknologi og streng regulering av bunntrål, med mål om overgang til mer miljøvennlige metoder.

- CO₂-avgiften for fiskeflåten fjernes permanent for å sikre konkurransekraft.

- småfiskvernet utvides vest for Kinnarodden.

- soneinndelingen videreføres slik at havgående flåte i hovedsak fisker utenfor 12 nautiske mil, ferskfisktrålere innenfor 6 nautiske mil og kystflåten over 15 meter utenfor 4 nautiske mil.

- forvaltning av viktige og sårbare arter baseres på oppdatert forskning.

- utdanningstilbud innen fiskeri og havbruk knyttes tettere til lokal verdiskaping, inkludert mottak, foredling og leveringsforpliktelser.

- rekrutteringen til næringen styrkes gjennom en betydelig opptrapping av ungdomsfiskeordninga og utvikling av lokale ordninger.

- praksisnær opplæring i kystsamfunn styrkes i tett samarbeid med lokalt næringsliv.

- LOSA-modellen videreutvikles og brukes aktivt for å sikre desentralisert tilgang til blå utdanning i hele Finnmark.

- den nasjonale sjømatlinjen styrkes for å sikre kvalitet og relevans i opplæringa av nye fiskere.

- satsinga på kompetanseheving i sjømatindustrien økes, med særlig fokus på kvalitet, foredling og lokal arbeidskraft.

- det legges bedre til rette for at ungdom kan ta utdanning, få praksis og etablere seg i egne lokalsamfunn.

© Altaposten