Finnmarkingens eksistens er nært knyttet opp til rettigheter til fiske i fjordene og kystnære strøk; uten fisken går det ikke særlig bra for folk i distriktene. Sånn var det før og sånn er det ennå. Hvorfor er det da blitt sånn at fisken i dag genererer penger alle andre steder enn i strøkene der den fanges? Hvor står Finnmarkingens eksistens i dette bildet i dag? Hvor er viljen til å sørge for "lys i husan”?

Krisen som skapte nok en krise

Industrifisket etter krigen ble tuftet på en idé om at havet var en utømmelig kilde. På 80-tallet kom fiskeri-krisa, og........

© Altaposten