Barn er blitt de rikes statussymbol

Vilde Bratland HansenForfatter og foredragsholder

Blant norskfødte kvinner med bare grunnskoleutdanning er andelen barnløse doblet på 15 år og ligger nå på 22 prosent.

For andre året på rad kom det i år en gladnyhet fra Statistisk sentralbyrå (SSB): Det ble født flere barn i 2025 enn året før. På to år har fruktbarhetstallet steget, altså hvor mange barn som fødes pr. 1000 kvinner, fra 1,40 til 1,48. Fødselskrisen er kanskje i ferd med å snu?

Før vi jubler, er det imidlertid på sin plass å stille et annet viktig spørsmål: Hvem er det som får barna?

Bak fødselstallene skjuler det seg nemlig en utvikling vi snakker påfallende lite om. De som får flest barn i dag, har mye penger og lang utdanning. Blant norskfødte kvinner med bare grunnskoleutdanning er andelen barnløse doblet på 15 år og ligger nå på 22 prosent. Dette er helt nytt i et lengre historisk perspektiv. I 1980 sto 75 prosent av mødrene med tre barn uten egen inntekt. I dag er situasjonen snudd på hodet.

De som har fra før, får mer

Det er lett å tenke at dette er en naturlig og bra utvikling. Barns status har – heldigvis – endret seg fra å være en praktisk ressurs på familiegården i gamle dager til i vår tid å ha verdi i kraft av å være seg selv. Når barn ikke lenger er en økonomisk ressurs, og prevensjon gjør det mulig å styre antallet, er det kanskje ikke overraskende at vi får færre barn enn tidligere.

I arbeidet med min bok «1,5 menneske» har jeg forsøkt å forstå hvordan denne endringen kunne skje. Nesten all støtte som skal........

© Aftenposten