Derfor bør Norges konge følge tradisjonen og bli sittende til det siste.

Historikeren Trond Norén Isaksen har lenge ment at kong Harald bør frasi seg stillingen som konge av Norge. Det tror jeg de fleste har fått med seg. Og det må Isaksen gjerne mene. Men når han fortsetter å insistere, som i kronikken «Varakongen» 19. juli, på å ha rett i et spørsmål det strengt tatt ikke tilkommer ham å besvare, så vil flere med meg mene at det virker utidig.

Isaksen påberoper seg en i og for seg sympatisk omsorg for kronprins Haakon som gjør «store deler av kongens jobb, men kan ennå ikke forme sin egen kongsgjerning». Men dette er en helt naturlig ting, det ligger så å si implisitt i monarkiets struktur at tronfølgeren avlaster monarken.

At det skulle lette kronprinsens byrde at kongeparet trer ut av funksjon, er imidlertid et mildt sagt merkelig resonnement. Særlig når kongen selv har uttalt i Harald Stanghelles bok «Kongen forteller»: «Det er godt å ha noe å gjøre, og jeg håper at det man gjør er meningsfylt.»

Skal vi tro Isaksen, er det kommet til en slags enighet om pensjonisttilværelsens velsignelser blant Europas monarker.

I virkeligheten har kongehusene i land som Spania, Belgia og........

© Aftenposten