Vi må ikke ro for ofte

Mads SkaugeIdrettssosiolog, Nord universitet

Arve HjelsethIdrettssosiolog, NTNU

Når hele Norge setter seg ned og ror, feirer vi ikke bare landslaget. Vi feirer følelsen av å være et fellesskap. Men ritualet virker bare så lenge det er enkelt, frivillig og ikke brukes opp.

«Norge er endret for alltid», sier Erling Braut Haaland.

Gater, torg, stadioner, fjell, jagerfly, golfbaner, arbeidsplasser, barnehager, sykehjem, rådhus, Stortinget og Slottsplassen har fått én ting til felles: Der roes det.

Hva er ritualet uttrykk for, hvorfor fungerer det, og hva kan true det?

Hva ritualer gjør med oss

Ritualer er symbolske handlinger som knytter oss sammen. Å tenne lys for noen, gi blomster, skåle, håndhilse, fyre raketter og pynte juletreet kan tolkes som samfunnslivets rollespill.

Det som binder oss sammen, har også med sosial identitet å gjøre: Vi søker fellesskap som passer til hvem vi forstår oss som, og hvor vi hører til. Samtidig bidrar fellesskapet til å forme vår selvforståelse. Identiteten har ulike lag som aktualiseres i ulike situasjoner. Vi tilhører en bygd eller bydel, en by, et fylke, en region og en nasjon. Fotballfolk sympatiserer gjerne med sin lokale klubb, samtidig som de støtter den beste klubben i regionen. Og de støtter landslaget.

Ritualers betydning for identitet er analysert i mer enn hundre år, særlig i studier av religiøse fellesskap. Sosiologene har et vanskelig ord for det som kan oppstå: kollektiv effervesens. Det betyr en boblende felles........

© Aftenposten