Denne offentligheten er preget av fragmentering, polarisering og ulike virkelighetsoppfatninger.

Barn og unge fikk groteske råopptak av selve drapet rett inn i feeden sin på Tiktok. Siden har debatten om hvem Carlie Kirk var og hva han sto for, fylt en stri strøm av videoer, poster og diskusjonstråder i sosiale medier. Avisoverskrifter og debatter i redaksjonelle medier har fulgt hakk i hæl.

Denne debatten utgjør et prisme som viser hvordan ikke bare den amerikanske, men også den nye norske offentligheten fungerer. Og også hos oss har debatten om ytringsfrihetens grenser og grunnforutsetninger spisset seg til.

Det har knapt vært tydeligere at den norske debatten ikke lenger bindes sammen til én felles offentlighet. Tiktok-videoer og Youtube-kanaler er blitt hovedleverandører av nyheter for flere, spesielt de unge. Politiske influensere som Charlie Kirk er familiære for én generasjon, mens de er totalt ukjente for en annen.

Redaktører og journalister hadde før tilnærmet monopol på å forme vårt inntrykk av hendelser langt borte. Etter å ha innrømmet at de ikke visste hvem Kirk var før drapet, har de på sin side møtt latter og harselas når de har prøvd å forklare hvem han var.

Dette er en fragmentert offentlighet, men ikke bare det: Amerikansk debatt har lenge vært preget av dyp og splittende polarisering. Med drapet på Kirk ser vi også hos oss en........

© Aftenposten