Ikke kall uro for sutring

Kaja MelsomFilosof i Human-Etisk Forbund

Når Ketil Raknes beskriver Vestens politiske kultur som en «kollektiv sutrekultur», visker han ut skillet mellom høyrepopulistisk svartmaling og berettiget uro.

I kronikken «Tapernes tidsalder» i Aftenposten 18. august tar Ketil Raknes, førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania, for seg hvordan høyrepopulismen gjør tap og misnøye til politisk kraft. Han tar utgangspunkt i den tyske sosiologen Andreas Reckwitz’ analyse av høyrepopulistiske bevegelser som «tapsindustrielle komplekser», der tap av fremtidstro, status og mening blir omgjort til politikk.

Det er en treffende beskrivelse av hvordan høyrepopulismen virker. Reelle problemer settes sammen til et bilde av en sivilisasjon på randen av sammenbrudd. Eliten har forrådt folket, innvandrere, minoriteter, feminister eller «globalister» får skylden, og en tapt storhet skal gjenopprettes. Derfra er veien kort til forestillingen om at demokratiets vanlige spilleregler ikke lenger strekker til.

Tapsretorikken er ifølge Raknes ikke begrenset til høyrepopulistene. Også etablerte partier snakker stadig oftere om tap og forfall. Slike beskrivelser kan selvsagt styrke høyrepopulistenes virkelighetsbilde. Men det betyr ikke at uroen bak retorikken er........

© Aftenposten