Unge menn uten sikkerhetsklarering tar over statsansattes arbeidsoppgaver. Folk oppfordres til å tyste på hverandre.

Staten er menneskehetens mest potente politiske oppfinnelse. En leder med mellomledere kan kommandere svært mange mennesker til å gjøre spesifikke ting der og da.

Har lederen imidlertid et apparat av mennesker som har oversikt over en rekke samfunnsfelter, arkiver som viser hva man har gjort før, og maktapparater (militære, politi, barnevern, skatteinnkrevere) som kan sette ordre ut i livet, kan man kontrollere mange flere hele tiden.

Staten har, som vi kan se blant annet fra forrige århundres sovjetiske, tyske og kinesiske erfaringer, et demonisk potensial.

Vestlig tradisjon har svart på dette problemet ved å utvikle tanker om maktdeling og rettssikkerhet, først mellom aristokrati og konge, så mellom alle samfunnsklasser. Vil man unngå en demonisk stat, er løsningen en demokratisk stat som skifter vær og vind mellom klasser. Dette forutsetter at staten ikke blir tatt over av en eller flere spesifikke grupper.

Får man slike revolusjoner, blir staten et instrument for en spesifikk gruppe, for eksempel et presteskap, og dermed et såkalt teokrati, altså en angivelig gudestyrt stat, slik vi har sett det i Iran fra 1979.

I skrivende stund er vi vitne til at en koalisjon av de tre hovedgruppene som brakte president Donald Trump til makten – milliardærer, teokrater, populister – forsøker å ta over statsapparatet i........

© Aftenposten