Han døde ikke raskt nok for systemet

Cecilie Camilla KevinPårørende

Politikere snakker ofte om at flere skal få dø hjemme. Det høres fint ut. Men virkeligheten er mer komplisert.

Min samboer døde av uhelbredelig kreft, 58 år gammel.

I ukene før han døde, ble han sendt mellom institusjoner fordi han brukte for lang tid på å dø. Til tross for at Radiumhospitalet vurderte at han hadde kort forventet levetid, levde han i ytterligere to måneder og 17 dager. Det virket som om systemet ikke hadde plass til mennesker som ikke døde raskt nok.

Når alvorlig syke og døende mennesker blir et økonomi- og logistikkproblem, er det ikke enkeltmennesker som svikter. Det er systemet.

I hans siste uker ble han sendt rundt i helsevesenet som en pakke ingen egentlig hadde plass til. Fra Radiumhospitalet til Lovisenberg. Fra Lovisenberg til Lilleborg helsehus. Etter en kamp med bydel Nordre Aker havnet han til slutt på Solvang lindrende enhet.

ap-quoteMin samboer gjorde det døende mennesker i vårt helsevesen egentlig ikke «skal» gjøre: Han døde ikke innen 14 dager

For alvorlig syke og døende mennesker er stabilitet avgjørende. Man trenger trygghet, kompetent lindring og mennesker rundt seg som har tid til og erfaring med å håndtere både den medisinske og den menneskelige siden av livets slutt. I stedet opplevde vi et system der institusjoner må sende pasienter videre på grunn av økonomi og plassmangel. Dør du ikke raskt nok, må du videre.

Det er ikke bare uverdig. Det er en systemfeil.

To uker, så må du videre

Lovisenberg Lindring og Livshjelp er en spesialisert palliativ sykehusavdeling, laget for kortvarige og avanserte opphold for pasienter med kompliserte lindringsbehov. Oppholdene er derfor som hovedregel........

© Aftenposten