Det er ikke like sikkert som før at USA vil bruke atomvåpen for å beskytte Nato-land, men usikkerhet kan være tilstrekkelig.

Uforutsigbarhet preger norsk og europeisk sikkerhetspolitisk debatt. Hvilken tillit kan vi ha til at USA kommer oss til unnsetning? Hvordan kan vi vite om den amerikanske atomgarantien er troverdig?

Vi kan like gjerne gå til kjernen av alliansen for å lete etter svar. Natos ultimate sikkerhetsgaranti er kjernevåpnene. Amerikanske, britiske og franske atomvåpen skal avskrekke angrep på alle medlemsstatene.

Atomvåpnenes endeløse skadepotensial har vært egnet til å så tvil om alliansens vilje til å gjengjelde fra start. Nato-land har vært bekymret for om USA faktisk ville svart på vegne av alliansen om vi ble angrepet, eller latt oss i stikken. USA har vært bekymret for å involvere seg i alliertes konflikter og dermed risikere atomkrig på vegne av andre stater.

Det er helt normalt at europeiske Nato-stater er usikre på amerikansk vilje til å forsvare dem. Selv om usikkerhetens karakter er annerledes denne gangen, har spørsmålet om den amerikanske atomgarantiens troverdighet lenge vært på bordet: Skulle USA ofre Chicago for Paris?

Ved å forsvare europeiske medlemsstater i en krig eksponerer de seg selv for å bli involvert i en konflikt som i ytterste konsekvens kan føre til risiko for atomkrig på egen jord.

Usikkerhetspolitikk er både et problem og et verktøy. Innad i alliansen har usikkerheten som hefter ved atomgarantien, vært et problem. USA har gjort sitt for å bøte på denne ved å utplassere amerikanske atomvåpen på europeisk........

© Aftenposten