KOMMENTAR: VM i fotball er pill råttent, og jeg gleder meg som en unge.

Leif Tore LindøKommentator

– Hvor skal grensa gå, spurte programleder Eirik Bø.

Vi satt på Litteraturhuset i Stavanger, en liten forsamling fotball- og litteraturinteresserte, og snakket om VM i fotball. Fotballskribent Nils Henrik Smith hadde stått fram som Argentina-fan, i tillegg til en svakhet for Bryne og Rossaland, der han trådte sine første fotballsko. Jeg hadde postulert mitt faste «when in doubt – Brasil!», mens litteraturhus-sjef Eirik Bø hadde satt sine aksjer i tyske markkrypere.

Jo, vi gleder oss som små unger til fotball-VM, selv om vi holder oss for nasen for å døyve Fifa-stanken og eimen av MAGA. Hvor mye drid kan vi tolerere og fremdeles nyte fotballen?

I år er det tre land som arrangerer mesterskapet. Mexico, Canada og Trumpistan, landet vi tidligere regnet som en trygg storebror, men som nå oppfører seg mer som en bevæpnet, psykiatrisk avdeling under ledelse av en tilårskommen potteplante. Her skal hovedbolken av VM i fotball arrangeres. Verdens vakreste turnering, som nå oser av korrupsjon, stormannsgalskap, krig, rasisme og to mektige menn i soleklar offside.

Vi kommer tilbake til det, for alt dette er bakteppe for spørsmålet: Hvor skal grensa gå?

– Jeg har et helt konkret forslag, sa jeg.

Brynes egen Nils Henrik Smith hadde allerede snakket........

© Aftenbladet