KRONIKK: «900 år med drid. Stavanger 2025.» Slik ble Stavangers jubileum oppsummert på et klistremerke jeg så på en lyktestolpe i sentrum. En litt brutal oppsummering av byjubileet, humret jeg for meg selv. Men nå når 2025 ligger bak oss, byr anledningen seg for et tilbakeblikk.

Hva har egentlig skjedd i jubileumsåret, og hva var tankene våre bak programmet?

I starten ble det pekt ut tre områder som jubileet skulle konsentrere seg om: Sentrumskjernen, Pedersgata og Ullandhaug. Startpunktet gir seg selv. Stavanger ble grunnlagt ved etableringen av domkirken, og jubileet åpnet med nyrestaurert domkirke Det var – en viktig jubileumsgave til byen. Kirken var naturlig også den første hovedsamarbeidspartneren for jubileet.

I høstmørket hadde filmen «Byen og katedralen» urpremiere i domkirken, som for anledningen var omgjort til kinosal. Filmen flettet seg sammen med veggene og taket og levde i hele kirkerommet. I filmen sies det at ingen steder gir bedre utsikt til Stavangers historie enn domkirketrappa. Det fikk vi et utmerket og historisk bevis på da en fulltallig kongefamilie samlet byen foran domkirken i juli.

Like ved kongefamilien sto skulpturen «The Invisible Enemy Should Not Exist (Lamassu fra Ninive)» av Michael Rakowitz. En rekonstruksjon av en gammel assyrisk vokterfigur, laget av resirkulerte hermetikkbokser fra irakisk daddelsirup. Verket peker på krig, imperialisme og tap av kulturarv, og minner oss samtidig........

© Aftenbladet