Professor i statsvitenskap, NTNU

Zaniar Matapour ble for godt og vel ett år siden dømt til 30 års fengsel og forvaring for masseskytingen i Oslo i juni 2022. Nå sitter Arfan Bhatti på tiltalebenken, anklaget for å ha inspirert og lagt føringer for Matapours angrep. Også han risikerer 30 år bak murene.

To saker, to aktører – men også to sider av samme fenomen: Den nye terrorismen.

Terroren i vår tid er ikke lenger organiserte celler i storbyene eller geriljakrigere med baser i fjellene. Den er ensomme menn med våpen i hendene, drevet frem av digitale budskap – prekener og ideologiske oppfordringer – fra mørke hjørner av internett.

På 1900-tallet var terrorbegrepet nært knyttet til kolonikriger i Afrika og Asia. ANC i Sør-Afrika, FLN i Algerie og FNL i Indokina ble kalt terrorister av kolonimaktene. Selv kalte de seg frigjøringsbevegelser og legitimerte seg med progressive verdier som suverenitet og selvstyre.

Etter avkoloniseringen mistet disse bevegelsene både drivkraft og sponsorer. I stedet vokste islamismen frem og ble drivkraften bak voldelige bevegelser som al-Qaida, og senere Taliban, IS, Boko Haram, al-Shabaab, Hamas og så videre.

Torbjørn L. Knutsen

Professor i statsvitenskap ved NTNU. Høsten 2024 ga han ut boka «Terrorismens vekst og fall».

Disse tok i bruk den nye, digitale teknologien. Med mobiltelefonen kunne de utløse bomber på lang avstand. Med sosiale medier kunne de spre propaganda uten filter. De var ikke lenger avhengige av aviser, kringkasting eller andre redaktørstyrte medier for å spre budskapet sitt. Terroristene skapte sine egne medier, med direkte tilgang til sympatisører over hele verden.

Terrororganisasjoner har alltid vært kameleoner. De har skiftet form, språk og metoder. Men det samme gjelder de som jager dem. Stater og etterretningstjenester tok også i bruk den nye teknologien. Nye verktøy satte ordensmakten i stand til å spore meldinger, overvåke samtaler og presist kartlegge hele terrornettverk.

Dette endret ordensmaktens rolle. Det ga dem en mulighet til å gripe inn mot terrorister før en terrorhandling fant sted.

Store, organiserte terrorangrep har blitt sjeldnere. Ja, de finnes knapt i dag. Individer kan imidlertid falle utenfor ordensmaktens fokus. Såkalte ensomme ulver kan fremdeles utføre vold og gjøre stor skade.

Angrepet på USA den 11. september 2001 markerte et vannskille. President Bush svarte med «krigen mot terror». Etterretning ble styrket, overvåking ble utvidet. Resten av verden fulgte USAs eksempel. Konsekvensen er tydelig: De store terrororganisasjonene er nærmest borte. Fra vestlige land, vel å merke.

Terroren selv har ikke forsvunnet. Den har endret ansikt. Fra organiserte grupper til enkeltpersoner – fra kollektive strukturer til ensomme ulver. Matapour er et eksempel.

Men det er verdt å minne om to ting. Det ene er at ulver er flokkdyr. Også når de går alene.

Det andre er at selv om terrororganisasjoner praktisk talt........

© Adresseavisen