I dansen kan jeg være akkurat så fin eller så stygg som jeg vil. Den er mitt fristed.

Etter en av mine tidligere spalter som handlet om dans som verktøy i møte med kriser, kom det kommentarer fra menn: «Det er ikke dans hun trenger, men en mann» og «Har du en mann, trenger du ikke dans eller andre aktiviteter.» Hvis jeg tolker disse kommentarene i deres beste mening, så tror jeg de handler om at vi mennesker trenger fellesskap, nærhet og kjærlighet. Og det er jeg selvfølgelig enig i. Samtidig hører jeg i disse kommentarene menn som forteller hva jeg som kvinne trenger eller ikke trenger. Og de mener at et kvinneliv kun kan få sin mening gjennom en mann.

Men et liv kan romme både dans og kjærlighet, de to er ingen motsetninger. Dansen har alltid vært et fristed for mange kvinner. I dansen kan vi uttrykke både glede, sorg og livsbegjær. Der kan vi utforske kroppene og følelsene våre uten å gjøre oss til, og uten å måtte tilfredsstille eller tiltrekke oss en mann. Dansen er for meg et fristed fra det mannlige blikket.

I dansen kan jeg være akkurat så fin eller så stygg som jeg vil. Jeg har sinte danser, triste danser, glade danser, lengselsfulle danser. Sexy danser har jeg også, selv om de ofte ikke er ment for andres blikk. Mitt rike følelsesliv finner uttrykk i dansen.

I 2024 så jeg utstillingen til kunstneren Else Hagen på Trondheim kunstmuseum. Hun var en av de første kunstnerne i Norge som malte feministiske motiver. Kvinner og jenter på hennes malerier var seg selv, de poserte ikke for mannens blikk. Kvinnekroppene hun tegnet var frie, ikke tilgjorte. Hagen malte kvinner og jenter som lekte, tørket håret sitt, satt fortapt i egne tanker. Og ikke minst danset!

Hagen selv var en lidenskapelig danser hele livet. For henne var dansen viktig både personlig og profesjonelt. Hun mente at kroppen var et av de fineste uttrykksmidlene og var opptatt av å uttrykke sine følelser gjennom bevegelser. Kvinnekroppene hun malte skulle fortelle om hvordan kvinnene hadde inni seg. Kvinnen hos Hagen var ikke lenger et statisk og passivt objekt for et mannlig blikk og begjær.

Årets Kvinnedag markerte jeg i Oslo. Jeg gikk i tog sammen med mine venninner og deres døtre. De unge feministene bar med seg plakater der det sto «Girlpower» og «Flink pike kan du være selv!» Jeg ble så rørt av og stolt over disse unge feministene. Jeg skulle ha ønsket jeg selv fikk denne oppfordringen som barn: Ikke vær flink, vær fri! Jeg vokste opp med tanken på at verdien min var forbundet med hvor flink og lydig jeg var: på skolen, hjemme, og til og med i fritidsaktivitetene. Heldigvis er det aldri for sent å avlære flinkheten og velge friheten.

Vi avsluttet 8.marsmarkeringen på Melahuset, der flere kvinnelige dansekunstnere og artister stod på scenen. En av dem var den iranske danseren og koreografen Hediyeh Alma. I Iran er det forbudt for kvinner å danse på offentlige steder. Ei kvinne kan danse foran sin mann for hans nytelse, men ikke foran andre menn, eller kvinner. Kvinner som danser offentlig eller deler dans på sosiale medier, risikerer arrestasjon og fengsel. Mange iranske kvinner trosser forbudet og danser i gatene uten hijab. Dans blir en protest mot det undertrykkende regimet.

«Dans er din puls, din hjerterytme, din pust. Det er ditt livs rytme,» skrev den amerikanske ballettdanseren og koreografen Jacques d'Amboise. Dans er en av de sterkeste og mest sosiale aktiviteter som finnes. Tenk bare på den seremonielle regndansen. Eller haka, maoris krigsdans, som i våre dager brukes for å uttrykke stolthet, styrke og fellesskap.

Dans er et språk, skriver den britiske dansepsykologen Peter Lovatt i sin bok The Dance Cure. Rytme og bevegelse i fellesskap bringer oss mennesker sammen, det hjelper å bygge relasjoner og gjensidig tillit. «Hvis du trodde ord var mektige, vent til du ser hva bevegelse kan gjøre!», skriver Lovatt. Forskere ved Oxford-universitetet mener at kroppens egne, naturlige smertelindrende system – det endogene opioidsystemet – jobber overtid når vi danser. Derfor gjør dansen at vi føler oss godt, samtidig som vi føler en godhet mot andre.

Lovatt opprettet The Dance Psychology Lab for å studere forholdet mellom bevegelse og hjerne. Gjennom sin forskning fant han ut at dans reduserer angst og depresjon og forsterker tilknytnings- og fellesskapsfølelse mellom mennesker. Mennesker med Parkinson og demens får et nytt giv av dans. Tenåringer får høyere selvtillit. Tidligere rusmisbrukere får stort utbytte av dans som en del av avrusningsprosessen.

Skrivekonkurranse: «Fortell oss om noe du aldri glemmer!»

Dans stimulerer forbindelsen mellom kroppen og hjernen. Når vi danser, sendes signalene fra det motoriske området i hjernen til nervene, musklene og leddene, hele kroppen. På den måten tilsvarer dansen en full hjerne- og kroppsmassasje, skriver Lovatt. Han legger til: «Når vi danser, forelsker vi oss i oss selv.» Så når jeg får høre at jeg trenger en mann istedenfor dansen, blir jeg flirfull og fandenivoldsk. Jeg får bare enda mer lyst til å danse.

Det er aldri for sent å begynne å danse. Jeg var 47 år gammel da jeg meldte meg opp på dansekurs i hiphop og moderne dans. 48 da jeg startet med pole dance. Jeg hører stadig vekk om folk som begynner med eller gjenopptar dansen i voksen alder.

Virginia Woolf skrev: «But dance, dance – If you stop you are lost.» Nå nærmer det seg helga. Ta på deg de røde danseskoene og dans!

Les flere tekster av Tatiana Elsoukova her!

Adresseavisens spaltister

Nick Faradonbeh, lege

Nick Faradonbeh, lege

Anette Syvertsdatter Carr, ernæringsrådgiver og idrettsfysiolog

Anette Syvertsdatter Carr, ernæringsrådgiver og idrettsfysiolog

Erlend Loe, forfatter

Erlend Loe, forfatter

Eskil Grendahl Sivertsen, forsker og spesialrådgiver ved Forsvarets forskningsinstitutt

Eskil Grendahl Sivertsen, forsker og spesialrådgiver ved Forsvarets forskningsinstitutt

Ragnhild Risnes, skuespiller og musiker

Ragnhild Risnes, skuespiller og musiker

Sivert Bjørnstad, partner og seniorrådgiver i Storm Samfunn og tidligere stortingspolitiker for Frp

Sivert Bjørnstad, partner og seniorrådgiver i Storm Samfunn og tidligere stortingspolitiker for Frp

Tatiana Elsoukova, litteraturformidler og skribent

Tatiana Elsoukova, litteraturformidler og skribent

© Adresseavisen