Et ønske om ei uforglemmelig russetid kan fort bli en kostbar lærepenge i møte med en nådeløs og kynisk bransje.

Jeg har jobbet med å få en av elevene mine ut av en rådyr kontrakt med en bedrift som tjener enorme summer på den nært forestående russefeiringen. Summen de med uforskammet selvtillit krevde for å terminere kontrakten, var på svimlende 840 000 kroner.

Før du lager deg et bilde av at dette burde eleven skjønt, eller at dette på et vis er en fortjent lærepenge: stopp. Denne aktuelle eleven er bare skyldig i å være et skikkelig ja-menneske. Og så burde hen naturligvis ikke signert kontrakten. En kontrakt hen signerte på vegne av ungdommer på 16–17 år. Oppgaven var i utgangspunktet skremmende lett: hen skulle «bare stille opp på en enkel kontrakt». Naiv og blåøyd stilte eleven opp.

En lærepenge for livet er i emning. Avtalen som skulle gi en russegruppe i Trondheim både buss og lydanlegg, gjelder forresten ikke før mai 2027. Det glemte jeg å si. Likevel sa kontrakten at allerede nå, i april 2026, var hen bundet til denne avtalen. Denne selvsikre og autonome kontrakten nevnte ikke noe om angrerett, men viste bare til en........

© Adresseavisen