Byarkitekt i Trondheim

Oi, stakkars gate, skriver Fredrik Lund om hvordan arkitekturen langs Trondheims inngangsportal over tid har utviklet seg til en tristesse. Kommentaren er treffende lesing. For det er lett å si seg enig i at mye av det som bygges langs de viktigste gatene våre ikke har god nok kvalitet.

Hvem er det som taper på dårlig utforming langs Elgeseter gate og andre hovedgater? Jo, oss alle: gående, syklende, beboere og innbyggere i hverdagsomgivelsene våre. Bydelene får dårlig omdømme, vakre historiske bygg forfaller, næringene flytter ut, studentene flytter inn, men orker ikke å bli der lenge. På sikt taper byen sin attraktivitet.

Arkitekturen har noe av skylden, men flere ting spiller inn på hvordan gatene oppleves og utvikles.

I dag er fartsgrensen i Elgeseter gate 50 km i timen. Dette påvirker veibredde, støy, støv, men også bomiljø, trivsel, og mulighet for byliv og næringsetablering langs gata. Trafikkmengden gir negative helseeffekter, og setter strenge krav til hvordan vi bygger. Nye bygg må ha tette fasader, ikke ulikt festninger, mot byens hovedgate. Vi bygger med andre ord hus for fremtiden, med fortidens synder som premissgiver.

Det er allikevel så lett å se for seg hvor fantastisk denne gata midt i Kunnskapsbyens campusområde kunne ha vært, med brede fortau, trær og aktive førsteetasjer i vakre gamle, og nye, bygg! Fredrik har rett, vi bør ønske oss mer for en av byens hovedgater. Som nyslått Byarkitekt anser jeg utforming av gatene som en av de viktigste og mest utfordrende oppgavene vi har i dag.

Noe av problemet er at gater skal fylle mange funksjoner og det er ikke bare i gatetversnittet det er trangt om plassen. Rundt samme bord sitter kommune, fylke og stat, og skal samarbeide og balansere prioriteringene, tidvis med ulike mål og ambisjoner. Byen er en kompleks organisme, og gater er blodårer som holder flyten i gang. De knytter oss og byen sammen, får næringslivet til å (over) leve og danner bærebjelker i bydelene våre. Behovet for å minske biltrafikken og få flere over på gange, sykkel og kollektiv, øker kompleksiteten med et ekstremt alvorlig bakteppe: Transportsektoren er den største kilden til utslipp av klimagasser i Norge, og står for rundt 30 prosent av de nasjonale klimagassutslippene. Det haster å lykkes med omstillingen. Samtidig er gatene det mest brukte offentlige rommet, for hver og en av oss i hverdagen vår. Det er rett og slett her folk skal kunne møtes. Dette betyr at vi er nødt til å ha flere tanker........

© Adresseavisen