Politikontakt ved Heimdal politistasjon

Flere barn i barneskolealder ser på vold, pornografi og radikalt innhold de ikke har forutsetninger for å forstå.

Jeg var nylig på en konferanse om kriminalitetsforebygging. Ett av innleggene tok for seg spørsmålet: Hvem skal ta på seg den gule vesten? Det handlet om tverretatlig samarbeid – hvem har hovedansvaret, hvem følger opp, og hvem holder i sakene?

Akkurat nå stiller jeg meg det samme spørsmålet: Hvem tar den gule vesten når det gjelder barn og unges liv på nett? For vi har hatt god tid til å se på konsekvensene av en barndom i møte med smarttelefon og sosiale medier. Resultatene burde bekymre oss alle.

Jeg jobber som politikontakt i Heimdal bydel. Over tid har jeg merket en urovekkende utvikling: Flere og flere av henvendelsene jeg får fra barneskoler og foreldre handler om problematikk vi tidligere først så på ungdomsskolenivå.

Tidligere handlet mitt arbeid i barneskolen om sykkelprøver og glade barn som stolt viste fram hjelm og reflekser. Nå handler det i økende grad om alvorlige bekymringer.

Når det haster som mest, må jeg prioritere i arbeidsoppgaver. At så mye av min tid går til barneskolene, sier alt om hvor vi står i dag.

Men hvis foreldre ikke vet hva som skjer på nettet, har de ikke forutsetninger for å ta gode valg for barna sine. Hvis skolen ikke har klare rammer, klarer den heller ikke å skape trygge læringsmiljøer. Hvis politikere ikke forstår utfordringene, vil de ikke fatte kloke beslutninger. Og hvis ikke politiet er til stede, både fysisk og digitalt, klarer vi ikke å fange opp faresignalene i tide.

Ifølge medietilsynets undersøkelser (2024) har 94  prosent av 9–11-åringene egen mobil. Over halvparten av niåringene (53 prosent), og hele 72 prosent av elleveåringene er aktive på sosiale medier, til tross for offisiell aldersgrense på 13 år. Den vurderes å heves til15 år. I takt med denne utviklingen har straffesaker for de under 15 år økt i hele landet.

I dag arver mange barn våre gamle smarttelefoner – gjerne uten at vi tenker over hva det innebærer å gi et barn tilgang på hele internett i lomma.

Hva vil det si at et barn kan surfe fritt på nett? En lærer ved en skole i Heimdal fortalte meg om to elever på 2. trinn som hadde lånt telefonen hennes i friminuttet. I løpet av fem minutter hadde de åpnet nettleseren og skrevet........

© Adresseavisen