Jeg opplever sjeldent urettferdighet på kroppen, men jeg nekter å lukke øynene for det.

Jeg er hvit, privilegert og født i et av verdens rikeste land. Jeg opplever sjelden urettferdighet på kroppen, men jeg nekter å lukke øynene for det.

Å være privilegert gir et ansvar. Et ansvar for å se, høre og tenke på de som ikke kan. De som ikke har lov til å ytre seg, de som ikke kan fortelle meningen sin uten frykt.

Forskjellen på meg, og en kvinne i Afghanistan er bare hvor vi er født. Så hvorfor får bare en av oss mulighet til å få høyere........

© Adresseavisen