Folkehelseinstituttet har nettopp utgitt en rapport hvor de har sett på sammenhengen mellom voldtekt, selvskading og selvmordsforsøk blant unge jenter. I rapportens sammendrag påpeker forskerne at vold og overgrep er et alvorlig samfunnsproblem som rammer en betydelig andel av befolkningen:

«Ni år etter den første nasjonale omfangsstudien av vold og overgrep i Norge, viser en ny omfangsstudie at en av fem norske kvinner rapporterer å ha blitt voldtatt minst én gang i løpet av livet og at over halvparten av alle voldtekter skjer blant unge jenter under 18år».

Voldtekt er ikke et enkeltstående overgrep, det er et massivt samfunnsproblem som rammer jenter og kvinner i et omfang som burde ryste oss alle. Ni år etter den første nasjonale omfangsstudien viser oppdaterte tall fra Folkehelseinstituttets nye rapport at én av fem norske kvinner har blitt voldtatt i løpet av livet, og at over halvparten av alle voldtekter skjer før jentene fyller 18 år. Dette er unge og barn som blir utsatt for handlinger som setter dype spor.

Forskningen viser en brutal sammenheng: voldtekt henger tett sammen med selvskading, selvmordsforsøk, angst, søvnvansker, skolefrafall og økt bruk av smertestillende. De som jobber på overgrepsmottak og i Kripos, beskriver en endring de siste årene der overgrep i økende grad filmes og deles, der halsgrep brukes, og der unge utsettes for seksuell utpressing på nett. Dette er ikke bare enkeltpersoners tragedier, det er et systematisk svik mot unge jenter.

Deler av dette sviket er ukulturen vi har fått vokse fram rundt ungdom og seksualitet. Vi vet at når jenter og unge kvinner blir utsatt for voldtekt eller havner i situasjoner med grenseoverskridende seksuelle handlinger, havner ofte skylden på hva de hadde på seg, hvor ruset de var, om de hadde flørtet og med hvem.

Slik respons fra både voksne, rettsapparatet og andre ungdommer påvirker alle jenter, ikke bare de som selv blir utsatt for overgrep. Samtidig som jenter skal bli kjent med sin egen kropp, seksualitet, identitet og teste grenser, møter de motstridende krav: Vær pene, men ikke for pene. Vær attraktive seksuelle objekter, men ikke på feil måte. Du vil ikke være en av de jentene. Denne balansegangen må de mestre, samtidig som trusselen om voldtekt alltid er til stede om de skulle ta «feil valg».

Vi vet ikke alltid hva som kommer først av voldtekt og psykiske vansker, men vi vet at sammenhengen er sterk. Og vi vet at konsekvensene er livsendrende. Derfor trenger vi både bedre forebygging og langt bedre oppfølging av de som rammes. Voldtekt er ikke et «jenters problem». Statistisk sett er det ikke jenter som voldtar hverandre, det er gutter- og menn- som er utøverne. Dette er et samfunnsproblem. Et gutteproblem. Et maktproblem. Et ansvar vi alle må ta.

Voldtektsutvalget som la fram sin innstilling 8. mars i 2024, fant at de samfunnsøkonomiske kostnadene av vold i nære relasjoner i Norge, anslås til 92,7 milliarder kroner i 2021.

I år har 8. mars-komiteen vedtatt parolen: «Slutt å voldta, for faen!». Det er viktig at vi som samfunn sier ifra at dette ikke er en utvikling vi vil finne oss i.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!

© Adresseavisen