Professor, NTNU, Institutt for sosiologi og statsvitenskap

I rekordtempo har Trump-administrasjonen gjennomført grep som markerer den endelige slutten på det amerikanske hegemoniet.

USA styres av en spektakulært inkompetent president som leder landet sitt gjennom et maktbalanseselvmord som savner historisk sidestykke.

USA har i stor grad forlatt sine liberale verdier og vendt ryggen til internasjonale institusjoner og folkerett. Men at USA nå bedriver naken og ubeskjemmet maktpolitikk – mot allierte så vel som mot (enkelte) fiender – er i seg selv ikke den viktigste årsaken til USAs uavvendelige fall.

I utgangspunktet trenger ikke dette være negativt for en supermakt som fremdeles besitter en uovertruffen miks av maktkapabiliteter.

For la det være sagt: Den tradisjonelle målestokken på fremgangsrik utenrikspolitikk og geostrategi er de konsekvensene ens handlinger har for egen makt og sikkerhet. I det hele tatt, og hvis man legger et realpolitisk syn til grunn: I vurderingen av om en statsleder opptrer «moralsk» eller ikke, er lederens personlige moral underordnet de effektene lederens beslutninger har for landets maktposisjon.

På den annen side: At USA nå bedriver naken maktpolitikk, betyr heller ikke at denne nakne maktpolitikken nødvendigvis styrker USA. Tilsynelatende kortsiktige gevinster, eller «gevinster», er på ingen måte det samme som langsiktig forbedring av USAs posisjon i den globale maktbalansen.

Det amerikanske knefallet for Russlands ønsker og virkelighetsforståelse har fått mye spalteplass i de siste ukene. En antatt maktbalanselogikk bak USAs opptreden er at en rask, om enn kun midlertidig, «løsning» på Ukraina-krigen vil gi USA muligheten til å rette energien mot Kina. Men flere maktbalanselogikker trekker i utvetydig negativ retning for USA.

For det første: Russlands utenrikspolitiske handlinger har i lang tid tatt sikte på å desimere USAs regionale og globale makt, under den antagelse at et svekket USA innebærer et styrket Russland. Hjelpen man nå får fra Washington er i så henseende sensasjonell og uvurderlig for Moskva.

For det andre har USA svekket sin egen troverdighet overfor både fiender og allierte. Amerikanske forsvarsgarantier trekkes med rette i tvil: USAs krigsvilje og «staying power» i konfliktområder........

© Adresseavisen