Daglig leder, PWS Eiendom

Det jobbes med å skape en «bærekraftig by», men hva betyr det egentlig?

Adresseavisen har publisert flere saker i det siste om eldre uten barn som bor i familieboliger. Det er ingen selvfølge at alle eldre skal flytte inn i lettstelte boliger, men det faktum at så få gjør det skaper flere utfordringer for Trondheim.

Kommunen står ovenfor flere tøffe prioriteringer i årene som kommer. Prognoser basert på tall fra Trondheim kommune viser at det snart vil være så mange ledige skoleplasser på Byåsen at det tilsvarer én hel skole. Med en presset kommuneøkonomi har byen ikke råd til å opprettholde skoler med for få elever, uten at det får konsekvenser for andre tjenester i kommunen, eksempelvis eldreomsorgen.

Spørsmålet er derfor ikke om en skole på Byåsen blir lagt ned – men hvilken.

I debatten om byutvikling, handler «bærekraft» ofte om reduserte klimagassutslipp, bevaring av natur og effektiv transport. Men bærekraft er mye mer enn miljø.

Det handler også om sosial bærekraft – å skape gode og inkluderende lokalsamfunn, og økonomisk bærekraft – å bruke ressursene fornuftig slik at vi ikke bygger oss inn i et økonomisk uføre.

Hvorfor havner vi i denne situasjonen? Fødselstallene i Trondheim går ned. I følge tall fra SSB vil det ikke bli flere barnefamilier i antall de neste ti årene og det forventes å bli ca. 1000 færre barneskoleelever de neste seks årene i Trondheim. Samtidig vurderes det å bygge ut nye skoler. Det sier seg selv at det blir en samlet overkapasitet på barneskoleplasser i Trondheim fremover.

Nye familieboliger er for de rike og koster gjerne fra åtte til femten millioner kroner, mens en eksisterende familiebolig koster gjerne fra fire millioner. I praksis bygger vi altså en by hvor barnefamilier med vanlige inntekter ikke har råd til å bosette seg i nye områder.

Nybygde områder blir kun for de rike, mens barnefamilier med vanlige inntekter må kjempe om et stadig færre antall familieboliger i eldre boligområder. Konsekvensen av det........

© Adresseavisen