Bak tallene finnes elever som allerede har mistet troen på at skolen er et sted for dem.

Skolefraværet øker dramatisk. Bak tallene finnes elever som allerede har mistet troen på at skolen er et sted for dem. Jeg møter dem ofte gjennom jobb: elever som har grudd seg til skolen siden første dag, eller som falt av rundt 4.–5. trinn da kravene økte. Mange bærer på historier om mobbing, konsentrasjonsvansker, lærevansker, engstelse eller vanskelige hjemmeforhold. Noen har vært helt borte fra skolen i flere år før de begynner i videregående.

Mange har fra tidlig skolealder fått omfattende tilrettelegging. Med årene øker ofte denne tilretteleggingen, men samtidig øker også avstanden til klassefellesskapet. Det er et paradoks vi må ta på alvor. For hva er egentlig målet med tilrettelegging? Er det ikke å bidra til inkludering og læring? I praksis ser vi ofte det motsatte: at tiltakene gradvis fører til mindre deltakelse, mer individuell oppfølging og i noen tilfeller en stille vei ut av fellesskapet.

Svært mange elever med stort skolefravær har en........

© Adresseavisen