Leder, AUF

Da må du trene din empatiske muskel.

Pride er ved første øyekast en fargerik og mangfoldig fest for skeive. Men ser du litt bak alle regnbueflaggene, kan du også se frykten til mange av dem som vet at hatet aldri er langt unna.

Lørdag 28. juni går Oslo Pride, Norges største Prideparade av stabelen. Det er en fantastisk feiring av kjærligheten, og av menneskers rett til å være seg selv. Der samles skeive i alle aldre, utseende og farger – og mange av oss som vil være med og slå ring om våre medmenneskers grunnleggende rettigheter.

Jeg kan forstå at for dem som ikke er vokst opp med Prideflagg i gatene, som ikke kjenner noen som er åpent skeive eller som bor et sted uten Prideparade, at det kan virke fremmed.

Og for mange er det som er fremmed ofte skummelt. Å ha fordommer er dypt menneskelig. Både jeg og du har fordommer, men vet vi først at vi har dem, plikter vi også å være bevisste på hvordan våre fordommer kan bli bensin på hatets bål.

Jeg er vokst opp med homo som et skjellsord. I mine barndomsår kjente jeg ingen som var åpent skeive. De vi kjente til, var fargerike personligheter på TV. Først i ungdomsårene forsto jeg at skeive mennesker ikke er fra Oslo, men lever og puster også i de minste trønderske bygdesamfunnene.

Ingen gutter kom på andrejuledags-fester i Trøndelag, hånd i hånd med en annen gutt. Skeiv kjærlighet, skeiv kultur og skeive problemer var totalt fremmed for meg da jeg spilte løkkefotball eller smugdrakk hjemmebrent i ungdomsårene.

Det er ikke mange år siden Pride også var helt fremmed for meg. Det var ingen regnbueparade i Levanger da jeg var 15 år. Men skeive fantes selvsagt der som alle andre steder. Jeg er flau over at jeg ikke forsto det tidligere.

Skeive finnes. Men mange steder er de som elsker noen av samme kjønn tvunget til å gjemme seg.

Det samme gjelder dem som ikke kjenner seg hjemme i det kjønnet de er født som.

Fortsatt er skeiv kjærlighet sett på som noe fremmed, rart eller truende mange steder i landet vårt. Og de kreftene som hater våre skeive........

© Adresseavisen