Jeg visste hva jeg skulle bli fra jeg var to år. Da jeg innså at det ble noe annet, var det som å få 100 kilo løftet av skuldrene.

Fra jeg lærte å snakke, var planen klar: Jeg skulle bli advokat, akkurat som morfar. Han gikk i dress hver dag og var mitt store forbilde. Jeg valgte rettslære på videregående og tok de valgfagene jeg trengte for å komme inn på studiet.

Rett før jul det året jeg var 17 år, begynte jeg som deltidsmedarbeider i KIWI. Bestekompisen min jobbet der og sa at det var gøy. Jeg ble også bitt av basillen med en gang. Det var alltid morsomt å være på jobb, jeg hadde mange gode kolleger og jeg lærte masse. Etter bare seks måneder ble jeg låseansvarlig, det vil si å ha øverste ansvar for butikken på kveldstid.

Men planen var fremdeles den samme: Jeg skulle ta utdanning og bli advokat, så jeg begynte på jusstudier på Lillehammer. For å tjene litt ekstra penger ved siden av studielånet, fikk jeg deltidsjobb i KIWI der også.

Ett år ut i studiet havnet jeg på sykehus med lammelse i det ene beinet. Det ble ni måneder med rehabilitering og fotskinne, og jeg visste ikke........

© Adresseavisen