Lytt til saken

førsteamanuensis og instituttleder ved høyskolen Kristiania, og tidligere statssekretær (SV)

Arendalsuka har på kort tid vokst til å bli Norges sentrale politiske møteplass. Jeg har stort sett vært på Arendalsuka hvert år siden demokratifestivalen startet i 2012.

De første årene var jeg der som politiker, mens de siste årene har jeg forsket en del på Arendalsuka og har intervjuet mange av dem som deltar.

Det er mye pent å si om Arendalsuka, men demokratifestivalen viser også det norske demokratiets blindsoner.

La oss ta det positive først.

Når folk spør om Arendalsuka er bra pleier jeg å svare at dersom landet du bor i ikke arrangerer en demokratifestival så burde man snarest skaffe seg en.

De landene som arrangerer demokratifestivaler er velfungerende demokratier i Nord-Europa som scorer høyt på demokratiindekser.

Arendalsuka bidrar til en politisk kultur bygget på konsensus og toleranse på tvers av politiske skillelinjer.

Samtidig illustrerer Arendalsuka to store demokratiske utfordringer:

Den første handler om at de ressurssterke interesseorganisasjonene tar stadig mer plass på bekostning av frivillige organisasjoner og tradisjonelle medlemsorganisasjoner.

Den andre utfordringen er fremveksten av en profesjonell politisk klasse som til tross for at de representerer ulike politiske partier og interesseorganisasjoner er veldig like.

De fleste er høyt utdannet, har partipolitisk bakgrunn og skjønner «kodene» for hvordan man snakker og oppfører seg i norsk politikk.

Arendalsuka er et........

© VG