Lytt til saken

Wellness coach

Jeg har alltid vært glad i en god fest. Kanskje litt for glad.

Jeg var typen som stod på dansegulvet når lyset kom på, hadde et flittig brukt klippekort på nachspiel, og kunne ikke helt skille mellom bestevenner og diskovenner.

Alkoholen var ikke bare velkommen - den var en hedersgjest.

På et tidspunkt vokste nysgjerrigheten min seg stor.

Ikke på en ny drink, men på hva som egentlig lå bak behovet for alltid å se dobbelt, bare skulle ta én til, og ha sorte hull fra gårsdagen.

Var det jeg som var festlig? Eller var det den versjonen av meg med flere glass innabords og mindre filter?

«Det går jo an å drikke med måte», hørte jeg stadig.

Men jeg og «måte»? Vi har til den dag i dag fortsatt ikke møttes.

«Et godt glass til maten» og «ut for å ta en pils»........

© VG