Lytt til saken

For meg og mine søsken har rettsforhandlingene i Sandnes fått store og opprivende konsekvenser, uansett hvordan dommen kommer til å se ut. Vi har hele tiden visst dette, likevel var det viktig å fortelle historien vår.

Vi vil alle bære med oss bagasje fra denne saken. Noen vil bære tyngre enn andre. Men sluttprosedyrene i dag setter et mentalt punktum for meg og mine søsken – i familiesaken hele Norge har tatt del i.

Vi skal selvfølgelig også gjøre vår plikt i et eventuelt videre rettsløp, hvis dette kreves. Men mentalt går vi videre.

Vi er heldige, som kan det.

Mange barn opplever lignende utfordringer som de vi har fortalt om. Mange har det verre.

Jeg håper inderlig at disse ikke glemmes når kameraene skrus av i tingretten.

Det har vært mange av dem, og jeg har selvfølgelig registrert at rettssaken daglig har preget avisoverskriftene. Det har vært en stor belastning, og noe jeg gjerne skulle vært foruten. Samtidig respekterer jeg at det måtte bli slik. Flere av oss har søkt offentligheten. Vi har, la oss kalle det «jobber», som gjør oss kjente. Og jeg er glad for at vi har et styresett der pressen kan belyse det som skjer i retten.

Mange journalister har ønsket........

© VG