Hva vi ikke spør om når vi snakker om Palestina
Lytt til saken
Skribent
Men det må også speiles i et like grunnleggende spørsmål: Hvor er forståelsen for palestinernes virkelighet?
I møte med vestlig mediedekning etter 7. oktober slår det meg hvor lav terskelen er å redusere palestinere til enten ofre eller terrorister.
Og glemme at det handler om et folk med rettigheter, liv, drømmer og traumer.
Louise Kahn: Hva vi ikke spør om når vi snakker om Israel
Vi snakker om Hamas, raketter og gisler - men sjelden om hva det palestinske folket faktisk har opplevd.
Ikke bare siden 7. oktober, men siden 1948.
Uten dette perspektivet finnes verken rettferdighet, forståelse eller fred.
At kun Aftenposten rapporterte om at Israel bombet over 300 mål inne i eget territorium 7. oktober, og dermed også tok livet av et ukjent antall av de 1200 drepte, er ikke tilstrekkelig.
Balanse handler ikke om å telle innslag, men om evnen og viljen til å forstå undertrykkelse og
hvem som har makten.
Dette er ikke en kamp om hvem som har mest rett - det handler om mennesker og livene de forsøker å leve.
Hva gjør det med et samfunn å leve under okkupasjon i generasjoner?
Hvordan påvirkes et barn som vokser opp under blokade, uten tilgang til rent vann eller trygg skolevei?
Hva skjer med en tenåring som aldri har sett annet enn droner i lufta og kontrollposter på
bakken?
I Palestina har millioner levd med denne virkeligheten i over 75 år - i skyggen av militære invasjoner, husødeleggelser og apartheidlignende systemer.
Volden og rakettene er........
© VG
