Lytt til saken

Forfatter og statsviter

Da Den islamske staten (IS) vokste frem i Midtøsten og stod bak noen av de blodigste terrorangrepene i europeiske storbyer, var det mange som etterlyste tydelige fordømmelser fra muslimske ledere.

Hvor var de, spurte man, når drap ble begått i deres religions navn?

Den gangen, da Profetens Ummah og Islam Net dominerte kommentarfeltene og forsøkte å forklare IS-terror med henvisninger til islamofobi og marginalisering, kjente jeg på en dyp frustrasjon.

Som en som har studert politisk vold og radikalisering, så jeg konturene av en destruktiv fastlåsthet - et perspektiv som ikke tillot tvil eller nyanser.

Det eneste jeg forventet, var en tydelig og uforbeholden fordømmelse av de bestialske drapene på uskyldige sivile.

Ti år senere står vi overfor nye forbrytelser.

Barn, kvinner og menn drepes. Et helt folk drives mot det som kan minne om utslettelse.

De oransje fangedressene og direktesendte halshuggingene er erstattet av bilder av utsultede småbarn, blodige likposer og uopphørlige bombeangrep på skoler, sykehus, kirker og moskeer.

Denne gangen kommer ikke overgriperne i svarte gevanter og med bustete skjegg.

De opptrer i dress og slips, og med militær og økonomisk støtte fra flere vestlige demokratier.

Det gjør det kanskje vanskeligere å forstå -........

© VG