Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det har blåst opp til full uenighet mellom Sp og Ap. Støre ønsker å ta tre av åtte rettsakter, i EUs 4. energimarkedspakke, inn i norsk lovgivning. Sp er med god grunn mot hele pakken. Hans begrunnelse er at Norge er avhengig av et godt forhold til EU på områdene helse-, vaksinesamarbeid, og ikke minst at Norge kan komme i skvis som følge av Trumps trusler om toll på eksport fra EU. Men Støres bruk av disse temaene i sin argumentasjon er bare et «side show» for å presse Sp. Parlamentarisk leder i Sp Marit Arnstad frykter Ap vil, sammen med Høyre, ta de resterende fem rettsaktene inn i norsk regelverk etter valget.

Det er viktig at folk ser sammenhengene mellom EUs 3. og 4. energimarkedspakke, for på Øst- og Sør-Vestlandet har det vært en sammenhengende strømpriskrise, helt siden 2021. På tampen av fjoråret måtte energiminister Aasland ut i media og kommentere kr 13 per kWh på Sørvest-landet. Under valgkampen i 2021 sa Trygve Slagsvold Vedum følgende i NRK: «Det vi skal gjøre er å ta kontroll over norsk energipolitikk – ACER og kraftpolitikken». Dette gikk Sp til valg på.

Sitt full ansvar

Det er nå på høy tid at hele Ap samler seg og tar et grundig oppgjør med Støre og hans sentrale medspillere i regjeringen – Aasland, Barth-Eide og Bjelland Eriksen og avviser Ap-ledelsens prosjekt om å kopiere EUs 4. energimarkedspakke inn i norsk lovgivning. For konsekvensen vil bli at den norske strømpolitikken helt og holdent vil bli underlagt EUs energiunion. Støre og Barth-Eide er politiske karrierister, som har full lojalitet til EU. De er fornybaroligarkenes lobbyister i Norge.

Når stortingsvalget er over i høst er de mest sannsynlig godt plassert i attraktive posisjoner utenfor Norge. Ap ligger tilbake med tidenes dårligste stortingsvalg. En borgerlig regjering er dannet og mere av den samme politikken som utgår fra høyresiden i Ap, tar over.

Den motsatte veien må være målet, si opp ACER, og starte omstruktureringen av norsk kraftpolitikk, slik at strømprisene i Norge kommer under politisk kontroll igjen, av norske folkevalgte politikere. Den norske vannkrafta skal være til for norske husholdninger og næringsliv. Prof. i historie Terje Tvedt sier i et intervju i fjor høst: «Til tross for at landet er Europas vannkraftprodusent nummer en, mistet Norge over natten et av sine aller viktigste komparative fortrinn de siste 500 årene – billig, forutsigbar energi». Vi kan legge til at grensekostnaden for å produsere én kWh i Norge er 12 øre, med norsk vannkraft. Markedsrettingen av kraften i Norge er Ap og Høyre sitt fulle ansvar.

Helt avgjørende er det at Aps stortingsgruppe nå ikke går i samme fella som sist, i mars 2018, hvor den gang energipolitisk talsperson Espen Barth-Eide i partiet greide å «overbevise» ubefestede folkevalgte i Ap med en rekke usannheter, da EUs 3. energimarkedspakke var til behandling i Stortinget. Vi vet hvordan det gikk, Barth-Eide og Støre fikk et knapt flertall.

Svekker rettighetene

Tilbake til regjeringssituasjonen. Støres ønsker å ta tre direktiver – fornybardirektivet, bygningsdirektivet og energieffektiviseringsdirektivet inn i EØS-avtalen, og ser dem som lite problematisk, men det er de ikke. Kort om to av dem her, og en forordning. Bygningsenergidirektivet vil påføre deg og meg store utgifter grunnet EUs krav om innføring av energibesparing og energieffektivitet i hus og hjem. Huseiernes Landsforbund, Sp og Frp hevder det vil påføre boligeierne store utgifter til oppgradering.

Fornybardirektivet svekker rettighetene til berørte innbyggere, kommuner og naturfaglige hensyn, og vil gripe inn i nasjonal energipolitikk og prinsipper for konsesjonsbehandling. Direktivet styrker rettighetene til de store selskapene som ønsker hurtigsaksbehandling for vindkraft. I såkalte akselerasjonsområder skal saksbehandlingstiden ned til et år, og vil ta fra kommuner vetoretten i vindkraftsaker. Utarbeidelsen av direktivet har vært under sterk påvirkning i Brussel, gjennom lobbyorganisasjonen Wind Europe.

Når det gjelder El-markedsforordningen, må Norge avsette 70 prosent av driftskapasiteten i mellomlandsforbindelsene ut på markedet i EU. Det betyr langt over halvparten av dagens strømproduksjon i Norge, som er på drøyt 150 TWh.

Må avvikles

Støre og Ap-ledelsen har brukt enhver anledning til å formidle at EUs 3. energimarkedspakke på strøm har tjent oss vel. Men det har den ikke. Strømstøtteordningen til husholdningene er ikke god nok. På toppen må vi betale merverdiavgift og nettleie. For næringslivet i den sørlige delen av landet er svingningene i prisen på strøm en konstant trussel. Tidligere toppbyråkrat Svein R. Brunborg sier det aldri var meningen at strømkundene skulle betale nettleie. Men nye EU-regler endret på det, og kostnaden for utbygging av el-infrastruktur ble flyttet fra selskapene til strømkundene. Det er heller ikke riktig at Norge er på vei mot et kraftunderskudd. Norge har hatt et stort kraftoverskudd gjennom det siste tiåret.

Prisene på strøm i Sør- og Sørvest-Norge blir satt ut fra høyeste pris i EU-markedet. Dette skjer gjennom at norske strømselskaper må kjøpe strøm på Nord Pool, og selge den videre til norske bedrifter og husstander. Nord Pool er kjøpt opp av Euronext, som igjen ble kjøpt av Nasdaq.

EU kommer til å kreve at strømstøtteordningen, som denne regjeringen innførte for to år siden, må avvikles. Det skjer i 2030, hvis de nye forordningene tas........

© Tidens Krav