Meninger

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

– Det nye sykehuset åpner i dag. Skal du dit, spurte en kjenning på Messenger.

– For meg er dette en helt vanlig mandag, jeg arbeider på hjemmekontoret, og hvis jeg får tid skal jeg en tur på Hagelin og kvitte meg med noe søppel som ikke får plass i dunkene, svarte jeg.

En helt vanlig mandag, altså. Men etter den korte samtalen må jeg innrømme at jeg skrollet innom mediene.

– En gledens dag, sier helseminister Vestre, ifølge Romsdals Budstikke.

Jeg kjenner i magen at dette er kanskje ikke en helt vanlig mandag likevel. Mer som en blåmandag, kanskje. Og jeg tar meg selv i å lure på hva vi kunne gjort annerledes.

Hvilke muligheter?

For å ta det minst negative først: Føde og akutt i Kristiansund ble vedtatt nedlagt i et vedtaket på Vikaneset i 2010. Hadde vi ikke gjort noe som helst, så hadde føde og akutt vært lagt ned mange år tidligere, og det nye sykehuset hadde stått på Eikrem, ikke på Hjelset.

Det er ikke mye å glede seg over. Men hvilke muligheter har vi egentlig hatt?

Både jeg og flere andre har gjentatt til det kjedsommelige at årsaken til at et rikt land kan legge ned sykehuset i en by med over 20,000 innbyggere og et omland på omkring 60.000, er foretaksmodellen. Innført i 2010 av Arbeiderpartiet, med støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet. Det betyr at hvis vi, innbyggerne, virkelig vil ha noe annet, så må vi vise det på den eneste måten vi kan i et representativt demokrati, vi må vise det med stemmeseddelen.

Så hva har vi gjort? Hvis vi sjekker valgresultatene siden 2001, så har altså de tre partiene som er felles ansvarlig for å ha........

© Tidens Krav