Meninger

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Jeg blir alltid så glad når prideflagget vaier over Sunndal. Ved rådhuset. Ved Hydro og Hycast. Ved Storvik og Statnett. På skolene. På Sande stadion. Og sikkert flere plasser. I hele juni.

Jeg blir glad fordi jeg vet hvor mye det betyr. For veldig mange. Også meg. Og jeg blir varm om hjertet fordi det faller oss så naturlig.

Vi er et innflyttersamfunn som er bygd på mangfold. Med takhøyde og lov til å være seg selv. Det er iallfall slik vi ønsker å være. Og slik jeg håper og tror at vi er.

Ikke politikk

Så hører vi at pride er politikk. At feiring av pride er en politisk markering. At å heise prideflagget er en politisk markering. Politikk en kan være uenig i. At det er helt greit å være mot pride.

Jeg sier nei! Pride er en feiring av mangfoldet. Av friheten til å definere egen identitet, kjærlighet og seksualitet. Av stolthet over den en er. Av respekt, toleranse, likeverd, fellesskap, solidaritet og samhold. Viktige og universelle grunnverdier. I alle religioner og livssyn. Og i FNs menneskerettigheter. Dette er ikke politikk. Dette er humanisme. Empati. Medmenneskelighet. Og faktisk også fornuft.

For hvem andre har noe med hva vi føler? Hvem vi tiltrekkes av? Hvem vi deler kjærlighet med? Svaret er like enkelt som det er åpenbart. Alle har rett til å være den de er, og elske den de vil. Alle har rett til å søke kjærlighet. Til å dele sex når en samtykker. Enten en er lesbisk, homofil, bifil, transperson eller en personer som verken vil oppfattes som mann eller kvinne.

Alle mennesker skal få være den de er, elske den de vil, og bli godtatt og respektert som medmennesker. Som folk flest.

Gir håp

De........

© Tidens Krav