Meninger

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Nettavisen:)

Jeg vil peke på spesielt fire forhold:

• Regler for habilitet – og hvorvidt disse er fulgt.
• Påstått «fri flyt» av sensitiv og fortrolig informasjon fra regjeringsapparatet til uvedkommende.
• Min manns påståtte rolle og innflytelse over selskapet Kruse Larsen AS.
• Nettavisens gjentatte påstander om at jeg ikke har svart på deres spørsmål.

Sakens kjerne er Modin AS, et selskap som eier ulike typer næringsvirksomhet.

Begge deler er feil

Min ektemann har siden 2016 vært deleier i dette selskapet og eier 10 prosent. Dette selskapet eier igjen 25 prosent av kommunikasjonsbyrået Kruse Larsen AS, som ledes av min far. Det betyr at min ektemann, som er journalist, forfatter, TV-produsent og musiker, dermed har en indirekte eierpost på 2,5 prosent i Kruse Larsen AS.

Og han sitter i styret i selskapet Modin AS, som driver med reiseliv, lokalmat, badstuer og eiendom. Men han har ingen rolle overfor eller funksjon i Kruse Larsen AS – og dermed ingen innflytelse. Det er et indirekte og passivt eierskap.

På dette grunnlaget har Nettavisen klistret på ham merkelappen «lobby-ektemann» (02.07.25) og slått fast at han «forvalter 25 prosent av lobbygigant» (12.06.25). Begge deler er feil – Nettavisen vet det – men velger likevel å kjøre på som om fakta ikke teller.

Da jeg ble utnevnt til statssekretær, orienterte jeg Statsministerens kontor (SMK) om alle eierforhold og roller, inklusive min manns. Jeg orienterte også Finansdepartementet da jeg tiltrådte der. Jeg er kjent med og har fulgt retningslinjene i håndbok for politisk ledelse, som sier at jeg har plikt til å gjøre meg kjent med min ektefelles eierinteresser.

Les også: En overlevelsesguide til småbarnsferien

Nettavisen spør om det samme

Jeg har tatt og tar ansvaret for å vurdere min egen habilitet på alvor. Jeg er klar over at dersom jeg er inhabil i en sak, kan jeg ikke delta i noen del av saksbehandlingen. Og, som jeg har understreket til Nettavisen 6. juni, 26. juni, 27. juni, 30. juni og 14. juli, har jeg til nå ikke hatt befatning med saker i Finansdepartementet der jeg har vært inhabil.

Her er tre eksempler på artikler der jeg over tid har bekreftet at jeg ikke har hatt befatning med saker der jeg har vært inhabil mens jeg har vært statssekretær i Finansdepartementet:

1. Stoltenbergs super-rådgiver: Ektemannen forvalter 25 prosent av lobbygigant (12.06.25)

2. Stoltenbergs super-rådgiver i regjering: Aldri søkt habilitetshjelp (24.06.25)

3. Tipset lobby-ektemann om spørsmål til Støre: – Uriktige premisser (02.07.25)

Likevel fortsetter Nettavisen å spørre om det samme. Det virker som det underliggende premisset er at man som statssekretær kan vurdere sin habilitet på generelt grunnlag opp mot for eksempel en kundeliste i et kommunikasjonsbyrå. Men slik er det ikke. Habilitet må vurderes med utgangspunkt i en konkret sak.

Har skapt sin egen historie

Saker som berører en større eller ubestemt krets av selskaper eller personer, vil normalt ikke føre til inhabilitet. De fleste sakene Finansdepartementet behandler, er slike saker. Skulle det dukke opp saker som direkte berører enkeltselskaper, kan det være behov for å vurdere nærmere. Det har jeg gjort.

Nettavisen har også gjort et stort poeng av at jeg ikke har stilt til fysisk intervju. Men........

© Tidens Krav