Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dagens Ap-regjering flyttet Fergefri E39 Møreaksen (Breivika-Bolsønes) til en utviklingsportefølje i NTP. I praksis vil det innebære en 12 års utsettelse, eller at prosjektet da stoppes. I mars 2024 uttalte daværende leder Sigbjørn Gjelsvik (Sp) i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité at «Møreaksen skal bygges. Det slår regjeringen fast. Men prosjektet deles i flere etapper. Vi ber Statens vegvesen se om rekkefølgen kan endres, slik at tunnel gjennom Molde og veg til Julbøen kan tas først, sammen med Julsundbrua.»

Høyres statsministerkandidat Erna Solberg lovet i august 2024 mer veibygging hvis hun vinner valget, og i partiets alternative forslag til NTP var E39 Vik-Molde tatt inn igjen. Men i mars 2025 sier hun at samferdselsprosjektene som bygges skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme. Er de ikke det, skal de ikke gjennomføres. Skal vi få råd til forsvar, velferd og det grønne skiftet, må også samferdsel prioriteres strammere.

Båndlegger

Norges gunstige økonomiske situasjon skyldes i stor grad oljeinntektene. Disse har nådd sin topp, og vil avta før de forsvinner helt. Om vi i dag ikke har økonomi til de store samferdselsprosjektene, så er utsiktene ikke lyse til at vi skal få bedre råd om 10–15 år. Det er vanskelig å se for seg at entusiasmen og gløden, i distriktene som var forespeilet fergefrie fastlandsforbindelser, da skal holde seg levende. Vil de om 10–15 år oppleve enda en utsettelse, eller en endelig terminering?

Slike framtidsutsikter fører ikke til økt aktivitet og oppblomstring, de er tvert imot spiren til fraflytting. Ingen starter med distriktspolitikk etter at distriktene er avfolket, da er det for sent. For de som ønsker sentralisering er det derimot en gunstig utvikling.

Men for de som ønsker å ta hele landet i bruk er slik usikkerhet og utsettelser kostbare, i verste fall ødeleggende. Dagens reguleringsplaner båndlegger verdifulle områder, kanskje helt uten grunn, og i lang tid. Dette er ikke kostnadsfritt. Om 10–15 år er dessuten dagens planer for lengst foreldet, og nye planer må utarbeides.

Slikt utredningsarbeid er kostbart, og selv om utredningene ikke tar lang tid kan det gå mange år med ny uenighet om trasévalg, før endelige reguleringsplaner igjen kan godkjennes. Om de nye planene er ganske lik de gamle så har alt dette vært bortkastet, og utsettelsen har en betydelig negativ verdi.

Feil i flere tiår

Tidligere leder av samferdselsutvalget i Møre og Romsdal, Kristin Sørheim (Sp), sier de samfunnsøkonomiske analysene av fergeavløsningsprosjekter er ubrukelige:

«Generelt viser dette at gode kommunikasjonar utvidar bu-, arbeids- og serviceregionar, og at ferjeavløysingsprosjekt betyr mykje for mobiliteten til folk i kvardagen. Det betyr mykje at det er mogleg å skaffe kvalifisert og differensiert arbeidskraft til næringslivet og også til offentleg sektor. Det blir mogleg å pendle, det gjer det attraktivt å bu også........

© Tidens Krav