Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det behøves et langsynt perspektiv for trasévalg på Europaveger, og de skal ikke gå gjennom byer og tettsted.

Det finnes ingen fasit på avstand fra stamvegene til de mest folkerike områdene. Bodø (E6) og Florø (E39) har omkring fem mils avstand til stamvegen, mens lengden for Kristiansund til «folketomme» Gjemnessundet er knappe halvparten. De tre eksemplene fungerer utmerket.

Det bor knappe 10.000 i Fauske og drøye 40.000 i Bodø. Nærsynte ville valgt trase via Bodø, men klarsynte valgte Fauske. En kikk på kartet viser hvorfor, for det finnes veg mellom Bodø og Fauske, og slik er det også mellom Kristiansund og Gjemnes. De som bor i byene kan greit kjøre innover mot stamvegen og fortsette ferden der.

Tenker ulikt

Det er interessant å se hvor ulikt Statens vegvesen i Vestland (SVVV) og i vårt eget fylke tenker. 12.12.2024 skrev lokalavisen «Fjordingen» at SVVV tilrår å bruke 3,1 mrd. på opprustning av E39 mellom Grodås og Byrkjelo, samt krysse Nordfjorden med bru fra Svarstad. Det betyr en lissepasning for at E39 kan fortsette fra Grodås, via Hellesylt/Ljøen til Sve. Med Statens vegvesen vest sin løsning via Byrkjelo og Hornindal som utgangspunkt, vil Hafast og Møreaksen virke veldig sært.

Ulike veger har ulike formål, og de fleste er selvforklarende. Ei bygate, et enkelt vegsystem i et byggefelt eller en fastlandsforbindelse. Forklaring er unødvendig. Stamveger er noe helt annet, for de skal bygge regioner, fylker og landsdeler sammen. De to sistnevnte er jo veldig konkret. Stamvegen sin primære........

© Tidens Krav