Meninger

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ordfører Håkon Lykkebø Strand har, på vegne av Ålesund kommunestyre, sendt Helse Midt-Norge RHF et brev 4. juli 2025 hvor det formidles uro over den økonomiske situasjonen for Helse Møre og Romsdal generelt og Ålesund sjukehus spesielt.

Dette er signal vi tar på alvor. Helse og helsetjenester angår oss alle livet gjennom og som derfor også ofte blir tema i samfunnsdebatten.

Nyansere

Brevet peker på den nye journal- og samhandlingsløsningen (Helseplattformen) som årsaken til den økonomiske situasjonen i Helse Møre og Romsdal: «Om en ser detaljert på de økonomiske utfordringer som HMR står i, er HP skyld i størsteparten, om ikke alt.»

Det er nødvendig å nyansere denne oppfatningen.

I 2012 besluttet Helse Midt-Norge at det var nødvendig å anskaffe et nytt journalsystem for alle sykehusene i regionen. I 2019 ble det gjennomført en anskaffelse som innebar at en rekke digitale systemer ble erstattet av en helhetlig løsning. Vi er alle enige om at innføringen av den nye journal- og samhandlingsløsningen har vært mer krevende enn forutsatt. Styret i Helse Midt-Norge RHF har tatt til seg Riksrevisjonens kritikk.

Brevet hevder at sykehusene i Møre og Romsdal har hatt økte kostnader i forbindelse med innføringen av Helseplattformen i 2024: «I sum har innføringen av HP gitt IT merkostnader for HMR på over 400 millioner kroner i 2024 i forhold til før innføringen av HP. Dette er merkostnader som vil øke i årene framover.»

Det er riktig at innføringen av den nye løsningen har påvirket sykehusenes økonomi negativt. Aktiviteten ble redusert og bemanningen økt i en periode i forbindelse med innføringen av løsningen. Dette gjelder alle sykehus i Midt-Norge, og i særlig grad St. Olavs hospital som var først ute med å innføre en løsning med feil og mangler.

Aktiviteten

Helse Midt-Norge har i styresak 99–2024 Tilskudd til bedring av driftsresultat – innføring av Helseplattformen (møte 7. oktober 2024) gjort rede for økningen i rammer og den ekstraordinære støtte helseforetakene har fått til innføringen av Helseplattformen. Helse Møre og Romsdal er gitt støtte på like linje med andre helseforetak i regionen.

Hvordan går det med aktiviteten nå? Er det riktig, slik brevet hevder, at «produktiviteten ved sykehusene har gått betydelig ned»?

Helse Møre og Romsdal gir i styresak 63/25 i Statusrapport – Fag, økonomi og HR – mai 2025 (møte 18. juni 2025) en status for driften. Saken viser at netto månedsverk i mai 2025 var 4.586, noe som er 588 netto månedsverk lavere enn i mai 2024.

Per mai 2025 er aktiviteten i somatikk økt med ni prosent sammenliknet med samme periode i 2024. Aktiviteten var høyere enn budsjettert i mai måned 2025. Denne økningen skjer samtidig som helseforetaket våren 2025 har arbeidet med flytting av funksjoner fra Molde og Kristiansund og innflytting i et nytt sykehus på Hjelset i april 2025. Vedlegget til sak 63/25 forklarer hvorfor aktiviteten så langt i 2025 er like under plan:

«Aktiviteten innan somatikk er pr. mai bak budsjett, avvik på -481 DRG-poeng (1,6 %). Det største avviket hittil i år er på ISF-refusjon eigen helseregion med minus 373 DRG-poeng. Dette skuldast i hovudsak lågare aktivitet som følgje av planlagt opplæring og innflytting i det nye sjukehuset på Hjelset (SNR). Dette er samstundes 2478 DRG-poeng over pr. mai 2024 som er ein auke på 9 %.» (sak 63/25, vedlegg 1).

© Tidens Krav