Meninger

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Er du en av de som har litt dårlig samvittighet for å ha gitt opp klimasaken? Eller som dytter tanken om å skulle gjøre noe langt bak i bakhodet hver gang temaet dukker opp? Du er ikke alene, og det er ikke din skyld!

Klimakrisen er vår tids største utfordring, og folk flest ønsker å bidra til løsninger. Men altfor mange opplever at de mangler handlingsrom og derfor mister troen på at endring er mulig.

Resultatet? En økende følelse av avmakt og oppgitthet. Fenomenet vi kaller "klimadoomere" sprer seg, der folk gir opp både egne handlinger og støtten til politiske bevegelser som jobber for en rettferdig omstilling. Dette er farlig, fordi det bygger opp under en apati, eller en håpløs likegyldighet, som truer med å lamme klimakampen.

En bevisst strategi

Denne likegyldighetens fremvekst er ikke tilfeldig. Fossilindustrien og andre klimaverstinger bruker bevisst individuell klimaskam som et våpen. De peker på enkeltpersoners livsstilsvalg for å avlede oppmerksomheten fra sine egne enorme utslipp. Vi så det tydelig under klimastreikene, der unge som krevde en slutt på utbyggingen av nye oljefelt ble møtt med hån og beskjed om å dusje kortere eller droppe den nyeste iPhonen. Dette er ikke bare en avsporing , det er en bevisst strategi for å splitte oss, for å få oss til å vende oss mot hverandre i........

© Tidens Krav