Meninger

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hei, du som bor i en kommune, som forelder, ansatt, pårørende eller engasjert innbygger, og kjenner at viktige tjenester svekkes. Kanskje er du sint på lokalpolitikerne, eller kommunedirektøren som legger fram det som kan se ut som håpløse kuttforslag. Men før du retter all frustrasjonen til «Kommunen», med stor K, se oppover. Til de som setter rammebetingelsene til kommunene. Når kommuner må velge mellom å kutte i skole, eldreomsorg eller tilbud til funksjonshemmede, er det ikke nødvendigvis lokalpolitikerne som har sviktet. Det er Stortinget. Det er der rammene legges. Og nå må kommuneøkonomien reddes, før vi kutter bort selve fundamentet i det norske lokaldemokratiet.

Hei, kommunepolitiker. Du som sitter med revidert budsjett og river deg i håret fordi du må kutte i lovpålagte oppgaver på den ene siden, og lovpålagte oppgaver på den andre. Du som vet du burde prioritert forebygging, men ikke får rom til å gjøre det. Dette handler ikke bare om lokale valg. Det handler først og fremst om de nasjonale rammene som Stortinget gir.

Når Stortinget pålegger kommunene flere oppgaver uten å sende med pengene som trengs, tvinges lokalpolitikere til å kutte i tilbud folk er helt avhengige av. Dette skjer nå over hele landet. Dette er ikke unntak, det er den nye normalen.

Spare noen kroner?

I Møre og Romsdal alene hadde 19 av 27 kommuner negativt driftsresultat i fjor, og flere tømmer sparekontoen sin, og flere står i fare for å havne på ROBEK-lista. Når kommuneøkonomien blir så hardt presset, skapes det ikke innovasjon, det skapes desperasjon. Det åpner for store naturinngrep som ellers ville vært grundig vurdert, som vindkraftanlegg og datasentre uten lokal nytteverdi, fordi det lokkes med millioner til kommunekassa. Det fører til privatisering av........

© Tidens Krav