Meninger

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Til dagens frokost leste jeg intervju i Tidens Krav med forfatter Maria Lillebo. Hun har skrevet en ny bok om skolestart for de med litt ekstra energi og liten konsentrasjon. Hva skjer når en seksåring med masse energi blir bedt om å sitte stille? Maria mener seksårsreformen har gått hardt utover mange, og da særlig gutter.

Dette brakte meg tilbake til skolestarten for mine barn.

Omfattende og tidkrevende

Jeg er en rik mamma med to jenter og to gutter i flokken, og skolestarten var veldig forskjellig for dem alle fire. Det jeg kan skrive under på, er at en bitte liten sosekopp, med altfor stor sekk på ryggen, lys lugg og fullstendig blottet for evnen til å ta imot to beskjeder på én gang, fikk en tøff start på livet som skolegutt.

Da han i løpet av sjette klasse endelig fikk diagnosen ADHD, var det mange brikker som falt på plass. Da la han også bak seg mange år med kjefting og mas, fordi han ikke fikk med seg beskjeder på første forsøk, ikke hentet den rette boka eller fulgte med når han skulle.

En del av temaet i intervjuet er jeg ikke like enig i. Å si at vi «kaster diagnoser» etter barn, er en sterk overdrivelse. Alle foreldre som har stått i en slik utredning, vet at den er omfattende og tidkrevende, og det må den selvsagt være. Fra begynnelse til slutt, tok det ca. ett og et halvt år.

Jeg vil på ingen måte si at dette er en merkelapp mitt barn har fått, uten å bli grundig utredet først. Det gir mange hindre, fordi man ikke nødvendigvis passer inn eller klarer å leve opp til samfunnets normer, men det å se på ADHD som en superkraft, fordi man blir så vanvittig god i det man liker best (utholdenheten må jeg bare beundre!) er en fin måte å se dette på.

Teoritungt

Når Høyre sier at vi med dem ved rattet skal få en bedre skole, faktisk en bra skole, blir jeg mildt sagt betenkt. Mer teori, lengre dager og mer krevende skoleløp er visst oppskriften på at vi skal få de beste barna og ungdommene vi kan få. SV og jeg er grunnleggende uenig!

Skolen er for teoretisk slik den er. Skoletaperne skiller seg tidlig ut, og mange får selvbildet ødelagt tidlig i skoleløpet. Istedenfor å oppfordre til kreativitet og å jobbe med sosiale ferdigheter, skal det være tung teori fra første stund. Er det ikke også viktig å jobbe for at barna og ungdommene våre skal bli fine mennesker, som tar ansvar for fellesskapet, har omsorg for hverandre, og reflekterer rundt det som skjer i verden rundt dem?

Er det aller viktigste at de skårer høyest mulig på nasjonale prøver, slik at vi kan slå oss på brystet og si at våre barn og ungdommer jobber hardest........

© Tidens Krav