Meninger

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

CO2-avgiftenDet var både riktig og nødvendig at regjeringen korrigerte kursen, og utsatte innstrammingen i CO2-avgiften for fiskefartøy i såkalt utenriks fart. Det er positivt at regjeringen har lyttet til klare signaler fra både Norges Fiskarlag og næringslivet langs kysten. Samtidig er det helt avgjørende at det nå gjøres et seriøst og grundig arbeid som tar hensyn til hele fiskeflåten.

Regjeringen varslet i slutten av juni at fritaket for CO2-avgift for fiskefartøy i utenriks fart ville opphøre fra 1. juli. Denne endringen kom til tross for at det i høringsrunden ble advart om svært uheldige konsekvenser. Paradoksalt nok ville regjeringens forslag først og fremst rammet de norske bunkersanleggene og dermed den delen av fiskeflåten som i praksis ikke har mulighet til å fylle drivstoff i utlandet.

Reaksjonene på beslutningen var massive, og Arbeiderpartiet fortjener ros for at de raskt innså at dette ikke var riktig oppskrift. Innstrammingen ville uten tvil ført til karbonlekkasje, økt bunkring og landing av fisk i utlandet og et svekket tilbud i Norge. Foreløpig er innstrammingen bare utsatt til 1. januar 2026, men det absolutt viktigste er at både fiskeri- og havministeren og parlamentarisk leder for Ap på Stortinget har varslet at det nå skal settes i gang en god dialog med fiskerinæringen om hvordan kompensasjonsordningen bør utformes for å sikre forutsigbarhet og redusere karbonlekkasjen.

Hovedproblemet er nemlig ikke unntaket for utenriks fart. Dette er bare aktuelt for de fartøyene som faktisk har et driftsmønster som gjør at det er mulig å seile til en havn i utlandet. Denne saken handler egentlig om at CO2-avgiften overhodet ikke er rett politikk for fiskeflåten. Miljøavgifter skal i teorien bidra til aktørene endrer adferd. For fiskeflåten er det i realiteten ingen alternativer til diesel som energibærer.

CO2-avgiften bidrar ikke til noen overgang til........

© Tidens Krav