Meninger

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Over hele landet pågår det prosesser med nedlegging av skoler og sentralisering av utdanningstilbud. Det har sammenheng med svært pressa kommune- og fylkeskommuneøkonomi og at det blir færre fødte i åra som kommer. Særlig rammer dette distrikta. Sentralisering av utdanningstilbud vil forsterke fraflyttingstrenden.

Både fylkeskommuner og kommuner framskynder en skolestruktur for elevgrunnlaget om 10–15 år. Ikke engang i Oslo er skolene store nok! Kommunene planlegger for å bruke mer på et sterkt økende behov innen helse- og eldreomsorg og fylkeskommunene planlegger for å håndtere eskalerende utgifter til vegvedlikehold, ferjedrift og kollektivtilbud.

Konkrete forslag og løfter

I Innlandet har det vært en opprivende strid om sentralisering av videregående skoler. Vår kommune, Tingvoll, er nå på ROBEK og må diskutere nedlegging og sammenslåing av grunnskoletilbud. Samtidig foreslår Møre og Romsdal fylkeskommune å legge ned den videregående skolen i bygda, en hjørnesteinsbedrift gjennom mange tiår. Dette skjer midt i en lokalvalgperiode. Samtidig er det valgkamp der stortingspolitikerne løfter skolepolitikk, grendeskoler, mer praktisk skole og livslang læring som fanesaker.

Det vi trenger nå fra stortingspolitikere, er konkrete forslag og løfter om hvordan vi kan sikre et framtidsretta utdanningstilbud i distrikta. Vi har et forslag som vi mener bør få nasjonal oppmerksomhet. FrP-leder Sylvi Listhaug og stortingsrepresentant Kjølmoen (AP) har vært på besøk og uttaler seg i svært positive ordelag om modellen.

Hvilket parti vil ta virkelig tak og bidra til at vi unngår massiv sentralisering og/eller privatisering av videregående skoletilbud i distrikta?

I Tingvoll har næringslivet kommet på banen med en modell som kan sikre kompetanse og rekruttering til vårt arbeidsliv og samtidig gir en økonomisk innsparing for fylkeskommunen. I tillegg oppfyller den alle honnørorda som er nedfelt i fylkeskommunens planer og sentrale utdanningspolitiske dokumenter.

Modellen har henta inspirasjon fra «Steigen-modellen» ved Knut Hamsun videregående skole i Nordland. Steigen-modellen og Nordland fylkeskommune fortjener nasjonal oppmerksomhet fordi de har funnet en egen løsning for å koble det lokale arbeidslivets behov til et praktisk retta utdanningstilbud for ungdommen.

Innovativt og moderne

Vi har «stjålet» ideen om organisering av yrkesfaga fra Steigen-modellen, det vil si at vi har et skoletilbud der elevene i alle yrkesfag har fellesfag sammen på den........

© Tidens Krav