Meninger

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvilepulsen min har stukket av.

Ikke med drama. Ikke med smell.

Bare… borte.

Som en katt som ikke kommer når du roper.

Som en tanke du glemte midt i en setning.

Som en sang du pleide å elske,

men som nå bare ligger nederst i spillelista

og venter på at du skal trykke play igjen.

Og nå er det juli.

Og jeg har bestemt meg:

Jeg skal finne den.

Hvilepulsen.

Den ekte.

Den som ikke tikker i klokka,

men i brystet.

Lavt.

Rolig.

Som en gammel sang du trodde du hadde glemt,

men som plutselig kommer på radioen

og får deg til å stoppe opp midt i oppvasken

og bare stå der.

Med skum på hendene og tårer i øynene.

Jeg skal lete i Kristiansund.

I lukta av grill.

I lyden av en sykkel som suser nedover Kaibakken

uten bremser og uten mål.

Jeg skal lete i havgapet,

i en stol med et glass vin,

i en samtale som ikke handler om noe,

i en bok jeg ikke forstår,

men som lukter ferie og myggspray og frihet.

Og kanskje,

kanskje jeg finner den

i Dalabrekkabakken.

Den lange, bratte veien

som strekker seg rett opp mot himmelen

som om den prøver å komme seg........

© Tidens Krav