Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I sitt innlegg forsøker Venstres førstekandidat Erik Rolfsen å svekke Arbeiderpartiets troverdighet ved å påpeke at Jens Stoltenberg ikke stiller til valg. Det er en lettvint avsporing i en tid hvor folk er opptatt av politikkens innhold, ikke bare hvem som står i front.

Jens Stoltenberg stiller ikke til valg – men politikken han står for gjør det. En politikk for økonomisk trygghet, for ansvarlig styring i urolige tider, og for fellesskapsløsninger der alle bidrar etter evne. Det er det Arbeiderpartiet ber om fornyet tillit til. Det handler ikke om én person – det handler om hvilken retning vi skal ta som samfunn.

Når Jens Stoltenberg går inn i regjering, er det nettopp for å bidra til styring i en urolig verden. Jeg synes det er fantastisk flott at Jens Stoltenberg med sin erfaring valgte bort langt mer lukrative arbeidsoppgaver og ble en del av dagens regjering. Han har ledet landet før, og han stiller seg nå til disposisjon når Norge trenger det. Det står det respekt av, og mange er tydeligvis enige med meg i det.

Betryggende

Så over til økonomisk politikk; Erik Rolfsen hevder at regjeringens politikk har «negativ effekt på renten» og at politikken som føres «ikke vil bidra til rentenedgang». Dette er en påstand uten dekning. Fakta er at Norges Bank – som er en uavhengig institusjon – ikke har pekt på regjeringens politikk som årsak til at styringsrenten forblir uendret. Tvert imot har de vist til at prisveksten er høyere enn forventet – spesielt på matvarer – og usikkerhet i internasjonal økonomi, ikke minst med en ustabil president i USA som skaper usikkerhet som påvirker en åpen økonomi som vår.

Da er det betryggende å se at Norges statsminister og finansminister Jens Stoltenberg raskt avla Trump et besøk der nettopp vår økonomiske situasjon var et av hovedtema for samtalene. Jeg opplever også at regjeringen nå har tatt et viktig initiativ der de har innkalt dagligvarekjedene til møter. Når matvareprisene driver inflasjonen opp og bremser mulighetene for rentekutt, så handler vi. Når vi nå tar grep overfor dagligvarebransjen, er det ansvarlig politikk med både sosial og makroøkonomisk effekt.

Jeg synes dette illustrerer forskjellen på sosialdemokratisk og borgerlig politikk. Der høyresiden roper på rentekutt, men ikke påpeker de reelle prisdriverne i økonomien, går vi i Arbeiderpartiet rett til kilden.........

© Tidens Krav