UT I SKOGEN

Svaret er i grunn veldig enkelt. De utrydningstrua skogsartene sliter i mangel på gamle og døde trær, og slike trær finner du i den naturlige og ville skogen, som har unnsluppet flatehogst og utbygging. Dessverre er det veldig lite igjen av slike skoger. Når en naturskog hogges og forsvinner, er det ikke noe igjen for artene å finne mat eller overleve i.

Skog som har sluppet unna ødeleggende flatehogst har mange flere døde trær, og større mangfold og variasjon blant de døde trærne som finnes. Her er det døde trær av ulike treslag og størrelser, både stående og liggende, i ulike nedbrytningsfaser.

Mer enn to tredjedeler av skogene våre er allerede flatehogd og gjort om til granplantasjer. Du kan si at Norge har mange trær, men svært lite naturskog. Skog som er helt urørt av mennesker, altså urskog, har vi i praksis ikke igjen i Norge, foruten noen små lommer her og der. I Pasvik, på grensa til Russland, har vi urskoglignende skog med få spor etter menneskelig påvirkning.

Vi mennesker har stort sett vært overalt i skoglandet vårt og utnytta skogene gjennom hogst og andre inngrep. Fordi skogene er så hardt utnyttet, klumper de gjenværende artene seg sammen i de gjenværende forekomstene av den rotete og ville naturskogen. Og det er det beste vi har, selv om det selvsagt ville vært bedre for artene med urørte skoger så langt øyet kan se.

Finske forskere har sett på hvordan arter reagerer når leveområdene deres i skogen splittes opp og blir mindre, i grenseområdene mellom Finland og Russland. På finsk side er skogene splitta opp og hardt utnyttet, mens på russisk side finnes det sammenhengende urørte skogområder.

Forskerne så blant annet på forekomsten av soppen rosenkjuke, Fomitopsis rosea. Rosenkjuke er en nokså sjelden art som finnes i barskog og vokser bare på død gran. I Norge er den rødlista som nær truet (NT). I de finske skogene fant forskerne døde grove liggende........

© Tønsbergs Blad