Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Språkutviklingen er også en stimuleringsfaktor, samt den sosiale treningen det er å være sammen med andre på tvers av aldersgrupper. Dette kaller vi barnas frie lek, og leken bør følge barna i mange år. I leken stimuleres de grunnleggende bevegelsene og lekkompetansen, og i disse VM-tider kan man minne om at leken er idrettens begynnelse.

I Tønsberg er det mange lekeplasser for de minste i samfunnet og med ulike apparater for fri lek. Jeg støtter virkelig at alle barn får leke, hoppe, snurre, løpe, klatre, hinke eller balansere, for i den frie leken bestemmer barna selv hva de skal gjøre. Dette er med på å gi barna det vi kaller kroppskompetanse, selvhjulpenhet og bevegelsesglede. Vi er jo ikke født til å sitte stille. Vi er født for bevegelse (Eriksen 2006, 2012, 2013, 2014).

Dette er normalt, for det er unormalt at en skolebegynner skal klare å sitte stille med en iPad en hel skoletime. Å vri på seg, ønske å leke eller å skifte stilling, er normalt for barn i tidlig oppvekst, og har ingenting med ADHD å gjøre. I lekalder gjennomgår barnet den største utviklingsveksten i livet, og den frie leken er unik i denne sammenhengen.

Jeg roper hurra for alle barn som leker, går på ski eller skøyter. Jeg roper hurra når jeg ser lekende barn uten mobil i hånda, for dette er den beste helsestimuleringen barn kan få fra barnehagealder av og fram mot voksenlivet.

Ut på tur

Jeg er selv en turgåer, og jeg går ofte forbi lekeplassen på Farmannstorvet. Ved fontenen ble det for få år siden laget en liten lekeplass her med trampetter, ei balanseline og ei sølvkule. Underlaget er mykt for å forhindre fallskader jf. EU-regler og nasjonale retningslinjer. Hit kommer........

© Tønsbergs Blad